Stål, lær og arbeid

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: SHINOLA.COM, BRUCE WEBER/VOGUE (faksimile)

SOSIAL SCENE: Gründerne gjenoppbygger opp Detroit fra bunnen.

 

Jeg forlot en trygg, fantastisk jobb og innskuddspensjon fordi jeg ville skrive mer om det som interesser meg. Målet var at uansett hvilken avis eller blad du åpner, så skal du se bylinen min. Ideen var at jeg skulle tjene nok til å sette i gang akkurat de prosjektene jeg ville.

Derfor har jeg alltid elsket å skrive om entreprenører, enten man lager maling som beskytter folk mot insektbåret smitte eller en bonde i Valdres som lager iskrem. Entreprenørskap handler om å skape verdier og bygge samfunnet og om å se hvor langt du kan strekke deg for å få det til – og så strekke deg enda en meter.

En av årets fineste  gründerhistoriene handler om Shinola i Detroit, som lager klokker, sykler og lærvarer som har både det utseendet og historien som jålete hipstere foretrekker.

Continue reading

Skyskrapersommer

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: PETER SCHULZ, PATRICK PYSZKA, EXPLORE CHICAGO, INGA RAGNHILD HOLST 

 

(DAGSAVISEN) I Chicago er skyskraperne attraksjoner. Kunstinstitusjonene er privatfinansierte. Nettopp derfor trekker byen til seg verdens fremste arkitekter og kunstnere. 

 

På den ene siden står Wrigley Building og strekker seg mot himmelen med sine 30 etasjer bygget i hvit terrakotta. På den andre siden står Ludwig Mies van der Rohes tårn, Wabash, med sine utstudert sobre, mørke linjer. Så plutselig strekker Aqua seg 82 etasjer rett til værs, men med myke, svungne hvite linjer. Det er som Chicago viser verden at akkurat her går det bare en vei: fremover. Eller oppover. Chicago var med sin knutepunktbeliggenhet den by som vokste raskest i verden på 1800-tallet, dermed var det nettopp her verdens første skyskraper, The Home Insurance Company, ble bygget i1885. Å oppleve byen som virkelig kiler skyene på magen, er forfriskende. For er virkelig høyhus stygge og umenneskelige? Chicago Architecture Foundation svarer på det spørsmålet på sine turer langs Chicago River (www.architecture.org, www.onenationunderconstruction.org).

Denne saken er publisert i Dagsavisen. Se flere saker skrevet for denne avisen her »»

Continue reading

New York, New voff

 

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST Foto: ADRIANA LOPEZ SANFELIU/www.adrianalopezsanfeliu.com

 

(VG) New Yorks hunder er noen riktige luksusdyr. Full barnehagedekning er en selvfølge.

 

Logre, logre. Du kan praktisk talt høre hundehalene logre energisk og forventningsfullt straks du åpner døra til Dog City på Manhattan, New York. De har all grunn til å være sitre av forventning. Snart er det tid for vask og føn. Og tur i parken.  Eller kanskje til å rulle rundt med bestevennene. Dog City er nemlig en dagpark for hunder.

PLAYDATE: – Dette er privilegerte hunder, sier Dogcitys innehaver Leya Ogihara til VG.

Folk i New York har lange arbeidsdager og lite ferie, men det betyr ikke at kjæledyrene ikke skal få godt stell. Det finnes i dag mange selskaper som tilbyr dagparker som tar seg av hunder – og katter – mens eierne er på jobb. Har du det for travelt til selv å levere hunden til parken, kan hundene bli plukket opp av selskapenes egen hundeskyssbuss, eller de kan gi nøkkelen til leiligheten din til Dog City, slik at de henter hunden hjemme når eierne har gått på jobb. Parkene har alle slags tilbud: De kan spesialtilberede fôr, de bader og steller pels og poter, de leker, drar på tur og feirer hundebursdag. Ikke så ulikt tilbudet norske barn får i barnehagene.

–  New York er ekstremt urbant. Det er hektisk, trangt og det er lite natur, sier Ogihara. – Det tror jeg er grunnen til at mange newyorkere gjerne vil ha dyr. Dyr gir dem den naturfølelsen de har behov for. Og mange av dem har ikke barn, derfor blir hundene behandlet som barn. Newyorkere elsker hundene sine.

Se flere saker publisert i VG her »»

Continue reading

Minumumsgarantien

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JAVAD PARSA OG DANIEL LECLAIR

 

ORLANDO (VG) Mange norske sykehjemsbeboere betaler like mye for oppholdet som amerikanske eldre. Men de får mindre pleie og omsorg for pengene. Selv dusjene og dobesøkene er færre.  

 

På Smestadhjemmet på Oslos beste vestkant sitter tre eldre damer og halvsover. Selv om sola skinner, er ingen ute på balkongen. Det er helt stille. Her har Mona Holst (69) bodd i to år etter at hun ble lammet av slag. Datteren Alexandra Holst er her jevnlig.

–  Huff, det lukter urin her, sier Alexandra Holst.

Moren forstår hvorfor det ikke dufter friskt og godt på sykehjemmet. Her får nemlig ikke de gamle dusjet eller stelt seg.

–  Jeg skal få en dusj per uke, men når det ikke er personal får jeg ikke dusjet, sier Holst til VG.

Det er nå to uker siden forrige dusj. Det verste er likevel at hun ikke får komme på toalettet.

–  De bare kjenner på bleien om den er full nok. Jeg ønsker hjelp til å trene slik at jeg skal kunne klare å komme på toalettet selv, sier Holst.
Det kommunalt drevne Smestadhjemmet er det sykehjemmet i Oslo som har scoret dårligst på brukerundersøkelser. VG har snakket med flere av beboerne og de pårørende som forteller om manglende legetilsyn, feilbehandling og passivisering.

Flere saker publisert i VG »»

Continue reading

Duften av bibliotek

 

 Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ADRIANA LOPEZ SANFELIU

 

 NEW YORK (NB21) Det var i biblioteket forfatteren og forskeren Siri Hustvedt ble til. I dag er huset hennes i Brooklyn fylt opp av mange tusen bøker.

 

– Jeg elsket biblioteket i hjembyen min. Duften av støv og gammelt papir og hvordan bøkene kjentes uti hendene, var en del av bokopplevelsen. Det var sensuelt, som i betydningen av å sanse sansene, sier Siri Hustvedt til NB21.

I dag har hun innredet sitt eget bibliotek i mursteinshuset i Brooklyn, en av New Yorks bydeler.Vegger, bord, hyller, skap og gulv er fylt opp av litteratur. Det hele er delvis organisert etter fag. På datteren Sophies rom er veggene fylt opp av filosofi og poesi. I stuen er det romaner, praktbøker, atlas og oppslagsverk, og en stige gjør det mulig å komme opp til bøkene oppunder det høye taket. I et skap står de skjøreste og mest dyrebare bøkene. Hustvedts mosegrønne arbeidsværelse ligger i tredje etasje, og her er hyllene fylt med litteraturvitenskaplige encyklopedier, nevrologiske tidsskrifter og hennes egne bøker med oversettelser til minst 20 språk. Dessuten er det en stabel Picasso-bøker som stammer fra et essay hun skrev for en utstilling ved museet Pinakothek der Moderne i München. Hver etasje dufter fint støv (selv om hushjelpen feier støvekosten over hyller og bøker), blyanter, gulnede ark og bokhyllestammer.

Flere saker publisert av Nasjonalbiblioteket og NB21»»

Continue reading