Lite matvett

AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: FRAN FERNÁNDEZ

For litt siden inviterte jeg en forretningsforbindelse til lunsj på M på Majorstuen. Jeg ba om kyllingenchaladas og guacemole. Jeg spurte om guacemolen var hjemmelaget og den unge piken svarte at nei, det er den ikke, men den kom fra en veldig god boks. Da jeg smakte forstod jeg at kelneren mente en boks tapetlim. Ved siden av kom en et tørt kyllingbryst. Det eneste saftige, var regningen. M tok 170 kroner for boksguacemole, et halvt kyllingbryst og ristede hvetemelslefser fra supermarkedet.

Øyeblikkelig mintes jeg lyden av morgen i Mexico by. Mellom løse eksospotter og hester som klaprer gjennom byen med kjerre over asfalten, hører man alltid bestemte klapp, klapp, klapp. Overalt står kvinnene og klapper sammen sine små maistortillaer. Det er litt av en jobb å klappe deigen sammen til perfekte små, runde gule lefser. De har vært tidlig oppe for å lage deigen. Selv om det i dag er mulig å kjøpe ferdige blandinger, er det få i Mellom- og Sør-Amerika som bruker dette. (ja, for det lages ulike varianter maislefser over hele Sør-Amerika, i Colombia og Venezuela kalles det arepas). Folk synes ikke  det smaker så godt. Det ser heller  ikke bra ut å skulle servere familien sin halvfabrikata.  Dessuten: Man kan da lage mat! Continue reading