Litteratur i løgnenes tid

Faksimile fra Klassekampen

Faksimile fra Klassekampen

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ISTOCK

Da jeg ankom Gare du Nord, Paris, som tjueåring, hadde jeg lest altfor mye Honoré de Balzac (den stakkars, noble far Goriot), Henry Miller (alle er gale), Simone de Beavoir (hvor alle er intellektuelle, men lett nevrotiske), og måtte Gud forby, Anaïs Nins erotiske noveller (hvor alle perversiteter omtales som utslag av interessant eksentrisitet).

Allerede den første morgenen, på kafé  forstod jeg at det de skrev, heltene, ikke var sant; her var  ingen viltre fster. Kelneren kom med en kurv gylne croissanter og sa de kostet fem franc, og vi antok at det var for en kurv croissanter. Vi spiste hele kurven; dyppet croissantene liksom kontinentalt i café au laiten og følte oss djevelsk verdensvante. Kelneren smalt regningen i bordet; croissantene kostet fem franc per stykk, kaffen og appelsinsaften likeså. Vi sved av vårt dagsbudsjett på en frokost. Da vi gikk ut i Quartier Latin med den  sofistikerte Claudette, som gikk med korte skjørt og rødt skjerf på sosiologiforelesningene, fikk vi et alltid bra bord. Hun konverserte kunstferdig mens hun liksom nippet til livet. Slik fikk hun oss til å føle oss som barbarer med vårt grove germanske ordforråd: «Filmen var god», sa vi. Nei, det heter «Le film était très beau». Gikk vi  uten Claudette, måtte vi ta til takke med en mørk krok hvor de øvrige gjestene slapp å se det triste oppsynet av oss enkle piker fra landet. Continue reading