Forandringsministeren

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: EVY ANDERSEN

(NASJONALBIBLIOTEKET/NB21) Nye bevilgninger, nye kutt. Men kulturminister Thorhild Widvey (58) har så visst tid til å lese mens hun utformer bibliotekpolitikken for de neste årene.

 

Da kulturministeren var liten jente, måtte hun være musestille da hun gikk inn på biblioteket på Torvastad på Karmøy. Rektor på barneskolen var bibliotekar. Han var fryktelig streng. Utvalget var dårlig, og det var ikke så mange gode råd å få. Men hun lånte da bøker. Så var det å liste seg ut av den støvete filialen.

–  Sånn var bibliotekene min generasjon vokste opp med. Man måtte være stille og ikke forstyrre. Det var lite begeistring. Det håper jeg blir forandret i framtidens bibliotek, sier kulturminister og øverste sjef for Nasjonalbiblioteket, Thorhild Widvey (H) til NB21.

Det er nye koster i kulturdepartementet nå. Widvey har for lengst byttet ut forgjengerens malerier. Og dessuten reversert lover og omrokert i budsjettene. Forandring skal her bli.

KULTURMINISTEREN VIL HA DEBATT!

Kulturministeren henter seg inn.

–  Jeg vil ikke oppfordre til at folk skal bråke i bibliotekene. Men bibliotekene skal være viktige møtesteder for barn, ungdom og for folk flest.

Denne artikkelen er skrevet for Nasjonalbibliotekets magasin NB21. Du kan lese hele artikkelen her eller bestille et gratis eksemplar her.  

Flere artikler publisert på i Nasjonalbibliotekets magasin NB21 og på Nb.no her»»

Historieforteljaren

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: KETIL BORN

(NB21) Forfattaren Aina Basso skriv om dei som aldri vann noko hisotriske slag. Romanfigurane finn ho i arkiva i Nasjonalbiblioteket.

 

Artiklar i gammalmodig fraktur fyk over skjermen. Forfattar og historikar Aina Basso snurrar mikrofilmlesaren på Nasjonalbiblioteket. Så bremar ho maskinen.

– Der fann eg artikkelen!

«Barnemorderske», står det i avisa frå tidleg 1900-tal. Morgenbladet fortel i oppstemde formuleringar om ei kvinne som har teke livet av små barn mot pengar. Ho skal visstnok sjølv ha blitt svikta av festarmannen sin etter å ha fått fleire barn med han.

–  Ja, dei var tabloide da også, konstaterer Basso.

Den gamle rettsaka skal truleg inngå i ei framtidig bok. Historikaren har funne ein arbeidsplass mellom bokhyllene på Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo.

– Eg er her når eg skal skriv ein artikkel eller ei bok, seier Basso til NB21.

Flere saker skrevet for Nasjonalbiblioteket og NB21 »»

Continue reading

Duften av bibliotek

 

 Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ADRIANA LOPEZ SANFELIU

 

 NEW YORK (NB21) Det var i biblioteket forfatteren og forskeren Siri Hustvedt ble til. I dag er huset hennes i Brooklyn fylt opp av mange tusen bøker.

 

– Jeg elsket biblioteket i hjembyen min. Duften av støv og gammelt papir og hvordan bøkene kjentes uti hendene, var en del av bokopplevelsen. Det var sensuelt, som i betydningen av å sanse sansene, sier Siri Hustvedt til NB21.

I dag har hun innredet sitt eget bibliotek i mursteinshuset i Brooklyn, en av New Yorks bydeler.Vegger, bord, hyller, skap og gulv er fylt opp av litteratur. Det hele er delvis organisert etter fag. På datteren Sophies rom er veggene fylt opp av filosofi og poesi. I stuen er det romaner, praktbøker, atlas og oppslagsverk, og en stige gjør det mulig å komme opp til bøkene oppunder det høye taket. I et skap står de skjøreste og mest dyrebare bøkene. Hustvedts mosegrønne arbeidsværelse ligger i tredje etasje, og her er hyllene fylt med litteraturvitenskaplige encyklopedier, nevrologiske tidsskrifter og hennes egne bøker med oversettelser til minst 20 språk. Dessuten er det en stabel Picasso-bøker som stammer fra et essay hun skrev for en utstilling ved museet Pinakothek der Moderne i München. Hver etasje dufter fint støv (selv om hushjelpen feier støvekosten over hyller og bøker), blyanter, gulnede ark og bokhyllestammer.

Flere saker publisert av Nasjonalbiblioteket og NB21»»

Continue reading

Tilbake til fremtiden

AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: ADRIANA LOPEZ SANFELIU

NEW YORK (NB21): Framtiden har kommet til New York Public Library. Men til tross for at de i et år har lånt ut e-bøker, så lever bøkene trygt i de hundre år gamle bokhyllene.

 

Folk strømmer til det gamle biblioteket på fasjonable Fifth Avenue i New York, ikke bare for å låne bøker eller studere.

– Jeg oppdaterer bloggen som jobben min har, sier Enrique Grijulva som jobber på et galleri. –Der holder de på og pusser og opp og det er umulig å jobbe der. Her er det gratis internett.

Inne på den to kvartal store lesesalen, The Rose Reading RoomNew York Public Library (NYPL), har Grijulva fått en bra plass. Han klikker «Publiser» og med det har arbeidsplassen hans fortalt verden om hva som står på deres agenda i dag. På hver eneste eikepult i den store salen sitter det folk, enten med nesen i en bok eller et kart eller rett og slett bare med Facebook åpen på pc’en. I fjor gikk 17 millioner mennesker inn dørene på New Yorks bibliotek.

–NYPL skal stå til tjeneste for alle borgere i New York, sier Adenike Olanrewaju, pr-representant for biblioteket til NB21. – Vi avviser ingen og hit kan alle komme for å jobbe, delta på kurs eller bare nyte roen.

Flere saker publisert av Nasjonalbiblioteket og NB21 »»
Continue reading

Kjappkjeften

-Hva vet de egentlig, de som bestemmer, spør regissør Knut Erik Jensen.

Hva vet de egentlig, de som bestemmer, spør regissør Knut Erik Jensen.

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: KETIL BORN

(NASJONALBIBLIOTEKET/NB21) La folk i hovedstaden produsere sin egen mat, sier regissør Knut Erik Jensen. Da får vi se om folk der får et annet syn på primærnæringa. Gjennom to snes film- og tv-produksjoner har han fortalt om Nord-Norge.

 

 – Det er fem personer som bestemmer hva vi skal flire av og hva vi skal like, påstår Knut Erik Jensen. Det er en håndfull kommentatorer i de samme kanalene som bestemmer hvilken vei politikken går eller skal gå. Når hørte du sist en kommentator fra Bergen eller Tromsø få uttale seg på riksplan i viktige spørsmål som for eksempel fiskeripolitikk?

Regissøren ligger i teten i kjappkjefting. Det er en gren han mener de er gode på i Storgata, en av fire gater, i Honningsvåg. Han begynner på et argument og tar så ikke bare én utflukt, men tre. Tre hundre. Han er ikke så flink til å svare på spørsmål, men undrer, resiterer, flirer, forteller og summerer poenger opp i tabloidtitler som ville ha gitt ham fast jobb på desken i Akersgata:

– Der har du det i et rekeskall.

Men hva var spørsmålet?

Continue reading