Duften av bibliotek

 

 Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ADRIANA LOPEZ SANFELIU

 

 NEW YORK (NB21) Det var i biblioteket forfatteren og forskeren Siri Hustvedt ble til. I dag er huset hennes i Brooklyn fylt opp av mange tusen bøker.

 

– Jeg elsket biblioteket i hjembyen min. Duften av støv og gammelt papir og hvordan bøkene kjentes uti hendene, var en del av bokopplevelsen. Det var sensuelt, som i betydningen av å sanse sansene, sier Siri Hustvedt til NB21.

I dag har hun innredet sitt eget bibliotek i mursteinshuset i Brooklyn, en av New Yorks bydeler.Vegger, bord, hyller, skap og gulv er fylt opp av litteratur. Det hele er delvis organisert etter fag. På datteren Sophies rom er veggene fylt opp av filosofi og poesi. I stuen er det romaner, praktbøker, atlas og oppslagsverk, og en stige gjør det mulig å komme opp til bøkene oppunder det høye taket. I et skap står de skjøreste og mest dyrebare bøkene. Hustvedts mosegrønne arbeidsværelse ligger i tredje etasje, og her er hyllene fylt med litteraturvitenskaplige encyklopedier, nevrologiske tidsskrifter og hennes egne bøker med oversettelser til minst 20 språk. Dessuten er det en stabel Picasso-bøker som stammer fra et essay hun skrev for en utstilling ved museet Pinakothek der Moderne i München. Hver etasje dufter fint støv (selv om hushjelpen feier støvekosten over hyller og bøker), blyanter, gulnede ark og bokhyllestammer.

Flere saker publisert av Nasjonalbiblioteket og NB21»»

Continue reading

Litteratur i løgnenes tid

Faksimile fra Klassekampen

Faksimile fra Klassekampen

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ISTOCK

Da jeg ankom Gare du Nord, Paris, som tjueåring, hadde jeg lest altfor mye Honoré de Balzac (den stakkars, noble far Goriot), Henry Miller (alle er gale), Simone de Beavoir (hvor alle er intellektuelle, men lett nevrotiske), og måtte Gud forby, Anaïs Nins erotiske noveller (hvor alle perversiteter omtales som utslag av interessant eksentrisitet).

Allerede den første morgenen, på kafé  forstod jeg at det de skrev, heltene, ikke var sant; her var  ingen viltre fster. Kelneren kom med en kurv gylne croissanter og sa de kostet fem franc, og vi antok at det var for en kurv croissanter. Vi spiste hele kurven; dyppet croissantene liksom kontinentalt i café au laiten og følte oss djevelsk verdensvante. Kelneren smalt regningen i bordet; croissantene kostet fem franc per stykk, kaffen og appelsinsaften likeså. Vi sved av vårt dagsbudsjett på en frokost. Da vi gikk ut i Quartier Latin med den  sofistikerte Claudette, som gikk med korte skjørt og rødt skjerf på sosiologiforelesningene, fikk vi et alltid bra bord. Hun konverserte kunstferdig mens hun liksom nippet til livet. Slik fikk hun oss til å føle oss som barbarer med vårt grove germanske ordforråd: «Filmen var god», sa vi. Nei, det heter «Le film était très beau». Gikk vi  uten Claudette, måtte vi ta til takke med en mørk krok hvor de øvrige gjestene slapp å se det triste oppsynet av oss enkle piker fra landet. Continue reading

Kjærlighetsligningen

Faksimile fra den samiskspråklige avisen Ávvir, 14. februar, 2009.

Faksimile fra den samiskspråklige avisen Ávvir, 14. februar, 2009.

AV INGA RAGNHILD HOLST | Foto: NORDEN.ORG

 

OSLO (Ávvir): – Jeg har hentet elementer fra britisk new wave-musikk, sier forfatter Sigbjørn Skåden.

 

Han leste fra sin nye bok som ennå ikke er gått i trykk da fire samiske kunstnere snakket om den nye samiske kunstbølgen på Litteraturhuset i Oslo.

Når Skåden sjonglerer mellom samisk, norsk og engelsk høres det ut som en låt av jazzmusikeren Miles Davis: det er fullt av rytme, man vet aldri hvor det bærer, men verket føres trygt og elegant i havn.

Continue reading