Litteratur i løgnenes tid

Faksimile fra Klassekampen

Faksimile fra Klassekampen

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ISTOCK

Da jeg ankom Gare du Nord, Paris, som tjueåring, hadde jeg lest altfor mye Honoré de Balzac (den stakkars, noble far Goriot), Henry Miller (alle er gale), Simone de Beavoir (hvor alle er intellektuelle, men lett nevrotiske), og måtte Gud forby, Anaïs Nins erotiske noveller (hvor alle perversiteter omtales som utslag av interessant eksentrisitet).

Allerede den første morgenen, på kafé  forstod jeg at det de skrev, heltene, ikke var sant; her var  ingen viltre fster. Kelneren kom med en kurv gylne croissanter og sa de kostet fem franc, og vi antok at det var for en kurv croissanter. Vi spiste hele kurven; dyppet croissantene liksom kontinentalt i café au laiten og følte oss djevelsk verdensvante. Kelneren smalt regningen i bordet; croissantene kostet fem franc per stykk, kaffen og appelsinsaften likeså. Vi sved av vårt dagsbudsjett på en frokost. Da vi gikk ut i Quartier Latin med den  sofistikerte Claudette, som gikk med korte skjørt og rødt skjerf på sosiologiforelesningene, fikk vi et alltid bra bord. Hun konverserte kunstferdig mens hun liksom nippet til livet. Slik fikk hun oss til å føle oss som barbarer med vårt grove germanske ordforråd: «Filmen var god», sa vi. Nei, det heter «Le film était très beau». Gikk vi  uten Claudette, måtte vi ta til takke med en mørk krok hvor de øvrige gjestene slapp å se det triste oppsynet av oss enkle piker fra landet. Continue reading

Kidnappet

Faksimile fra Dagbladet, 14. november, 2010.

Faksimile fra Dagbladet Magasinet, 13. november, 2010.

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: NICOLA FRIOLI / WWW.OKINREPORT.NET

 

MEXICO BY (Dagbladet): Livet har en pris. Det vet familien til Joshua. Den 17 måneder gamle gutten er en av flere tusen mennesker som er kidnappet i Mexico de siste årene.


Mexico by, 2005. Joshua er halvannet år. Han er kommet til Mexico by for å besøke bestemor og for å bli døpt sammen med slekta si. Vanligvis bor han i USA med mamma og pappa og bestemor Ramona Natividad koser seg med å ha den blide lille gutten hos seg. En morgen hun må på jobb, overlater hun gutten til hans kusine Lupita på fjorten år. Det er ingenting bestemor heller skulle hatt ugjort. Da hun kommer hjem ser hun Lupitas ben på stuegulvet gjennom gluggen i døra. «Kanskje hun sover», tenker Ramona Natividad. Vel inne i stua ser hun at jenta har en plastpose over hodet. Vesle Joshua er borte.

Continue reading

Cubas viktigste eksportartikkel

Havanna Cuba Aftenposten

Turismen er viktig for den cubanske økonomien. Her fra stranden Mar Azul ved Havanna, Cuba. Faksimile fra Aftenposten

Av INGA RAGNHILD HOLST

 

(A-MAGASINET) Man trodde det hvite sukkeret skulle redde Cuba. Det ble det brune sukkeret, folket, som ble øyas viktigste eksportartikkel. For verdien av eksilcubanernes pengebrev er mye større enn sukkereksporten.

 

– Hei, sexy, hvor kommer du fra?
– Hello, beautiful, skal vi ta en mojito?

Utenfor berømte Capitolio i sentrum av Havanna, langs promenadegaten Obispo og på de vakre plazaene i Gamle Havanna er det en uerklært krig. Turister, unge som gamle får herlige tilbud og tilrop.

– Hvor kommer du fra, mami? roper unge menn blidt etter de solbrente europeerne i shorts. – Hvor skal du hen?

Se flere saker publisert i Aftenposten »»

Continue reading

Kjærligheten kom – til slutt

 

Faksimile fra KK 14-2007.

Faksimile fra KK 14-2007.


Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: CHRISTIAN LOMBARDI


LA PAZ, BOLIVIA (KK): På tross av særdeles fremskreden alder. På tvers av etnisk tilhørighet. De to besteforeldrene som giftet seg etter ukers bekjentskap viser at singletons aldri bør gi opp håpet.

 

De er til sammen 158 år; år av gode og onde dager. År som har gitt barn og barnebarn, som i dag kommer til å le seg fillete av de to gamle tullingene som tøver og prøver å tre på seg ringer. Gifteringer.

Et vakkert bryllup

–  Kunne De tenke Dem å bli min venn?

Elia Tórrez Gemio (72) fra Alto Palmpahasi, La Paz, Bolivia, bodde sammen med faren til sine barn, men de giftet seg aldri. Hun bodde deretter alene på et værelse og var nesten alltid i dårlig humør. Men på eldresenteret traff hun den 14 år eldre enkemannen Mariano Chuquimia Quispe (86),opprinnelig fra Viacha.Han spilte på mandolinen sin, la compañera. Elia var en gang førstestemme i landsbyen sin og hun elsker å synge.

Les flere saker publisert i KK  »»

Continue reading

Postrevolusjonær avdeling

AV INGA RAGNHILD HOLST | Foto: LUIS QUINTANAL 


GUANTÁNAMO, CUBA (Ny tid): Cuba lever av sukker, ikke olje. Likevel har øya høyere legedekning enn Norge. Men på postrevolusjonær avdeling er strømmen gått og legene reist.

 

–  Jeg husker at før revolusjonen hadde vi tykke, hvite lakener, sier Alba, en 65 år gammel pensjonert kvinne i Guantánamo, Cuba. – Det var et lite hospital hvor vi kunne gå når vi var syke. Om vi hadde penger, da.

I dag har alle i Guantánamo, rett på behandling når de er syke. President Fidel Castro forklarte det slik i en av de seks-sju timer lange talene han pleide å holde på Televisión Cubana like før han selv ble syk på sensommeren.

–  I de andre latinamerikanske landene kan en far komme til legen med en liten gutt som er syk på øynene. Legen foreskriver behandling. Når de skal gå fra legen gir han dem regningen. Det er en skam. Men på Cuba skal ingen ydmyke seg ved å skrive regninger når de skal behandle små gutter. Og ingen skal si at de ikke kan gi sønnen sin medisin fordi de ikke har penger.

Fidel Castro har vært ledet Cuba i 47 år og kan alt om retorikk. Han ser inn i TV-kameraet og får verden utenom Cuba, til å se ut som en rennesten.

Flere saker om Cuba her »» 


Continue reading