Norway’s new patrons of art

Christian Ringnes in Ekebergparken in Oslo. FOTO: SAS Scandinavian Traveler / Thomas Ekström

Christian Ringnes in Ekebergparken in Oslo. FOTO: Faksimile fra Scandinavian Traveler / Thomas Ekström

(SCANDINAVIAN TRAVELER) Norway’s public art scene is being transformed by the donations of wealthy business people. But not everybody in the egalitarian country is happy about this.

 

 

What’s happened here?” property investor Christian Ringnes asks. He’s walking around the Ekebergparken, a sculpture park in Oslo, and spots some garbage on the floor by a trash can. “Birds have probably been at it,” he continues. “It breaks my heart to see litter. Everything should be pristine here.” Ringnes is from the family that founded Norway’s largest brewery, Ringnes, in the 1870s. He is a well-known property developer who owns restaurants and hotels in Oslo. And he’s an art collector. He financed and initiated the creation of Ekebergparken and donated many pieces
of art from his own collection to it, including sculptures by Damien Hirst, Fernando Boerto and Salvador Dalí.

Read the article on Scandinavian Traveler »»

More stories published in Scandinavian Traveler »»

 

Mr. Wikipedia

 

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

 Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GEIR DOKKEN 

(SCANDINAVIAN TRAVELER): Jimmy Wales er en av grunnleggerne av Wikipedia. Sammen med tusenvis av frivillige skribenter[1] har han laget et nettleksikon på 280 språk[2]. Det har blitt en del av verdens infrastruktur, sier han i dette intervjuet med Scandinavian Traveler.

 

Han er stor i ordene, Jimmy Wales. Men ikke brautende. Heller lavmælt. Han besøker Oslo i forbindelse med en tale på Oslo Freedom Forum. Selv om han altså har vært med på å bygge deler av infrastrukturen i samfunnet, er det ikke mange som kjenner ham igjen på gaten. Bare noen få journalister kaster lange, scoopsugne blikk mot ham.

–  Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk. Vi er store på noen få andre språk også, men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Det finnes for eksempel noen små språk i India og i Afrika, der vi har en lang vei å gå, sier Jimmy Wales.

Wikipedia er i stadig utvikling. Internettgründeren så mulighetene internett ga straks det tok form på 1990-tallet. I 1996 startet han opp selskapet Bomis, som skapte og vedlikeholdt nettsteder myntet på såkalt lad culture.[3] Wales, som var chief manager, initierte Nupedia, en nettbasert encyklopedi, skrevet av eksperter. Det gikk sånn passe. Den redaksjonelle prosessen bestod av sju stadier før en artikkel var klar for publisering. Innholdsproduksjonen var ikke særlig stor.[4] Wales møtte Larry Sanger i et filosofisk debattforum på nett og ansatte ham. Og det var Sanger som brakte wiki på banen. Wiki er et program som gjør det mulig å åpne nettsteder for redigering av flere brukere.[5] Mandag 15. januar, 2001, ble Wikipedia lansert med server i San Diego. En måned etterpå var det hele 1 000 artikler publisert på Wikipedia. Omtalene kom. Først på nerdenettstedet Slashdot.org, senere i New York Times september, samme år. I dag er utrolige 35 millioner artikler under bearbeidelse.

– 70 000 mennesker er innom og redigerer artikler hver måned. Det finnes likevel et kjernesamfunn bestående av 3 000 – 5 000 aktive brukere.

Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler »»
Read the story in English on SAS Scandinavian Traveler »»

Continue reading

Terrormålet Zineb El Rhazoui

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST

(KK) Zineb El Rhazoui var et av hovedmålene da terroristene angrep og drepte tolv mennesker i Charlie Hebdos lokaler i Paris. Men hun vil ikke la seg kneble eller kue. I dette eksklusive intervjuet med KK forteller hun om sin kamp for et verdig liv.

 

Den 7. januar, 2015, er journalist og forfatter Zineb El Rhazoui  (34) på ferie i Casablanca i Marokko. Hun våkner tidlig og går til pc-en. Det skal være redaksjonsmøte i Charlie Hebdo den morgenen og hun sender forslag til nye saker til den neste utgaven. Hun legger seg ned for å sove litt til.

– Så våkner jeg av at telefonen ringer. En marokkansk journalist spør meg: «Hvor er du?». Han forteller at det er skyting i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Jeg trodde noen hadde kastet stein og knust vinduer eller noe slikt. Jeg ringer til Paris og der forteller de at en gal mann jakter på dem og at de gjemmer seg. Det var minst ti døde, ble jeg fortalt. Jeg falt på knærne, forteller Zineb El Rhazoui til KK. – Dagen etterpå reiste jeg til Paris.

Det er gått halvannet år siden anslaget mot arbeidsplassen hennes. Terroranslaget var på det tidspunktet det mest dødelige på fransk jord på femti år (før terroren i Bataclan og Nice). Zineb sørger over sine tapte kolleger. Hun er vel vitende om at terroristene ønsket å få hennes hode, men å holde munn er ikke noe alternativ for henne. Det har det aldri vært. Zineb er født og oppvokst i Marokko. Moren er fransk og faren er fra Marokko.

– Han var ikke spesielt religiøs, men definerte seg som muslim. Fedre representerer makten i marokkanske hjem og er små husdiktatorer. Å utfordre den makten, var første steg i min kamp for likestilling og religionsfrihet.

Se flere saker publisert i KK »»

Continue reading

Handy Jan

‘I have an interest in food, diners, tiki culture, and ­brewing. Suddenly there I am, owning lots of places’ - Jan Vardøen. Facsimile - Scandinavian Traveler, june, 2015. Photo: Hans Fredrik Asbjørnsen

‘I have an interest in food, diners, tiki culture, and ­brewing. Suddenly there I am, owning lots of places’ – Jan Vardøen. Facsimile – Scandinavian Traveler, june, 2015. Photo: Hans Fredrik Asbjørnsen

Text: INGA RAGNHILD HOLST | Photo: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

 

(SCANDINAVIAN TRAVELER) Entrepreneur Jan Vardøen built a business empire from scratch and went on to transform the old working-class neighborhood of Grünerløkka.

 

Jan Vardøen breathes in the scent of the old streets of Grünerløkka, Oslo. It’s a heady mix of wood lacquer, leather and freshly baked bread. Within just a few blocks are no fewer than ten businesses he’s built up literally by hand. Sporting a black shirt that Johnny Cash would have been proud of, he walks between his bars and restaurants. Style comes naturally to Vardøen, and you can see inspired vintage touches from the 1940s, 50s and 60s in all the places he’s touched.

Vardøen, who split his time between his father’s home in England and his mother’s in Norway until his 20s, arrived in Risør in 1988, having talked himself into a boat building course.

“Boat building is a fine skill,” he says, “one that everyone should learn. It teaches you problem solving. You’re also working with aesthetics, so you develop your personal style. And you need to be precise, or the boat might sink.”

Risør soon felt too small, so it was off to Oslo and Grünerløkka. Back then, Grünerløkka was a downbeat working-class area. There were still residential buildings where several apartments shared a communal bathroom. People were poor, and living on Markveien or Nordregate was not something to boast about.

But Vardøen has a thing for rough neighborhoods. In London, for example, he lived in a Brixton squat. He was quick to see the potential of Grünerløkka.

“It’s a soulful neighborhood,” he says, “with a nice mix of parks and old buildings. Everything is very relaxed here and there is a sense of unity. It suits me well.”

Read more stories published in Scandinavian Traveler »»

Continue reading

Forandringsministeren

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: EVY ANDERSEN

(NASJONALBIBLIOTEKET/NB21) Nye bevilgninger, nye kutt. Men kulturminister Thorhild Widvey (58) har så visst tid til å lese mens hun utformer bibliotekpolitikken for de neste årene.

 

Da kulturministeren var liten jente, måtte hun være musestille da hun gikk inn på biblioteket på Torvastad på Karmøy. Rektor på barneskolen var bibliotekar. Han var fryktelig streng. Utvalget var dårlig, og det var ikke så mange gode råd å få. Men hun lånte da bøker. Så var det å liste seg ut av den støvete filialen.

–  Sånn var bibliotekene min generasjon vokste opp med. Man måtte være stille og ikke forstyrre. Det var lite begeistring. Det håper jeg blir forandret i framtidens bibliotek, sier kulturminister og øverste sjef for Nasjonalbiblioteket, Thorhild Widvey (H) til NB21.

Det er nye koster i kulturdepartementet nå. Widvey har for lengst byttet ut forgjengerens malerier. Og dessuten reversert lover og omrokert i budsjettene. Forandring skal her bli.

KULTURMINISTEREN VIL HA DEBATT!

Kulturministeren henter seg inn.

–  Jeg vil ikke oppfordre til at folk skal bråke i bibliotekene. Men bibliotekene skal være viktige møtesteder for barn, ungdom og for folk flest.

Denne artikkelen er skrevet for Nasjonalbibliotekets magasin NB21. Du kan lese hele artikkelen her eller bestille et gratis eksemplar her.  

Flere artikler publisert på i Nasjonalbibliotekets magasin NB21 og på Nb.no her»»