«Legg samene i rør»

Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet har forsket på diskriminering av samer.

Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet har forsket på diskriminering av den samiske befolkningen. Faksimile fra Ávvir, 31. januar, 2017.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

(ÁVVIR) Denne kommentaren stod på Twitter. Dette er ikke den eneste kanalen du finner kommentarer av dette slaget. Samer opplever oftere hets og diskriminering på nett.

«Disse folka har alt skjemt seg helt ut for lenge sidan. Dei skulle ha vore kasta på havet heile bunten». «Nordmennene betaler antagelig for samenes konfirmasjon og dyre drakter med draktsølv». Når mediene omtaler samiske sakene, får de haler av stygge kommentarer. Men mange opplever også direkte diskriminering på nett, sosiale medier og telefon. Hele 7,8 prosent av alle samiske menn med sterk samisk identitet opplevd digital diskriminering, mot 0,7 prosent av ikke-samisk menn.  Det kommer fram av spørreskjemaundersøkelsen Saminor 2, der 11 600 personer fra 25 kommuner deltok.

– Særlig kvinner er utsatt. 9,3 prosent av samiske kvinner med sterk samisk tilknytning har opplevd digital mobbing. Bare 0,3 prosent av ikke-samiske kvinner har opplevd det samme. Det vil si at samiske kvinner opplever dette 20 ganger så ofte, sier dr. i helsevitenskap og førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Det er likevel de mellom 18-29 som rapporterer å ha opplevd diskriminering på internett. En av fem unge samer har opplevd netthets, kommer det fram av undersøkelsen.

Diskriminering defineres som at en person eller en gruppe mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemning eller seksuell legning.

Les flere saker publisert i Ávvir her »»

Continue reading

Barna til karrieremødrene gjør det bedre

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ANNE ELISABETH NÆSS 

(KK) Angelica Montéz de Oca (54) har alltid dårlig samvittighet overfor barna. Men det behøver hun ikke å ha. Barn av yrkesaktive mødre, lykkes i større grad enn barna til hjemmearbeidende mødre, viser ny forskning.


Angelica Montéz de Oca
(54) fyker rundt på høye hæler på Grand Hotel i Oslo. Hun hilser på kollegene hun møter i trapper og korridorer, mens hun forteller om alt det spennende som skjer på hotellet.

– Under Nobel-uken spilte Kygo her og det var kjempemoro. Alle kom for å se og være med på festen, sier Angelica til KK.

Hun er kommersiell direktør på hotellet og har også en lang og spennende karriere i store internasjonale selskaper bak seg. I tillegg er hun mamma til tre voksne barn. Eldstedatteren Alexandra Drummond (31) driver sitt eget filmproduksjonsselskap i Los Angeles. Den yngste datteren, Samantha Skogrand (26), er journalist i TV 2. Bonusgutten Jacob Jettman jobber i banken SEB.

– Det jeg er mest stolt av i livet mitt, er barna mine, sier Angelica.

Hun er like glad for at de har lyktes som for at de har blitt fine mennesker. Men det er kanskje ikke tilfeldig at de har lyktes. Barn av karrieremødre lykkes nemlig i større grad enn barn av hjemmearbeidende mødre, kommer det fram av en stor studie utført av forskere ved Harvard Business School. Forskerne har undersøkt data fra 31 478 respondenter i 24 industrialiserte land i perioden 2002-12. Forskerne snakker om en såkalt «working mom effect». En av de gunstige effektene er døtre av utearbeidende mødre tjener mer og oftere får lederposisjoner. Hva gutter angår, viser studien at de blir mer likestilte som voksne og gjør mer husarbeid. Det finnes lignende studier gjort i Norge med samme resultat.

Se flere saker publisert i KK her »»

Continue reading

Sosiale medier er bra for deg

Sosiale medier Faksimile fra KK, 37-2015

Du kan få sosial støtte i sosiale medier, viser undersøkelsene. Faksimile fra KK, 37-2015

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST 

 

(KK) Så fin du er! På sosiale medier er hjertene mange og himmelen alltid blå. Er du en av dem som irriterer deg over kosepraten, bør du lese dette. Digital pludring er bra for deg, kommer det fram i en ny norsk bok.

 

Barbro Lill Hætta (43) fra Harstad har postet et bilde av familien på Facebook. De spiser frokost på terrassen i Harstad og i bakgrunnen strekker snøkledte fjell seg til himmels, det hele er perfekt. Hele 164 av Barbro Lills 1 428 Facebook-venner har klikket «liker». Samtidig har de hentet fram arsenalet av godord og trippeltrykket på smile- og hjerteemojiene.

Det er en typisk dag på Facebook. Tidslinjene fylles opp av koseprat og solskinnsadjektiver – og så klart kattevideoer. Irriterende? For noen, kanskje. Men nå viser forskningen at vår digitale «syklubb» faktisk er nyttig. Oppdateringer og småprat som dette, er et sosialt superlim, sier forfatter og medieviter Ida Aalen. Hun ga nylig ut boken Sosiale medier.

– Folk irriterer seg over småpraten. Jeg vil renvaske den, fordi den har stor verdi. Gode relasjoner er avgjørende for å leve et godt liv. Det er en naturlig impuls hos mennesker å forsøke å holde seg inne med dem rundt oss. Småpraten er en del av det å skape gode relasjoner. Forskjellen er at vi med sosiale medier har flyttet den fra kantina til nettet, sier Ida Aalen til KK.

Ida sammenligner det med sjimpansenes luseplukking.

Se flere saker publisert i KK»

Continue reading

Femti nyanser av humør

Av INGA RAGNHILD HOLST | ILLUSTRASJON: SIMEN GRYTØYR

(VG) Blid som en lerke eller pottesur? Godt humør kan læres.

 

Det er en helt vanlig morgen på kontoret. Klokken ti over ni er du lykkelig, glad og føler deg velsignet over alt livet har gitt deg. Et minutt senere blåser et lavtrykk innover sjelen. Sjefen er ikke til å holde ut, selv føler du deg like verdifull som en bananflue.

Noen mennesker har tusen nyanser av humør som svinger fra det ene ytterpunktet til det andre, med lysets hastighet. Andre mennesker har bare ett humør, og det er utmerket. Store norske leksikon definerer humør som: «Affektive tilstander av en viss varighet som påvirkes av hendelser, vær, helse og hormoner».

–  Vi er født med ulikt temperament, sier Guro Øiestad, spesialist i klinisk psykologi og lektor på Universitetet i Oslo.

Se flere saker publisert i VG »»

Continue reading

Tro gjør deg frisk

Faksimile fra VG 28. juli, 2013. ILLUSTRASJON: NTB scanpix

Faksimile fra VG 28. juli, 2013. ILLUSTRASJON: NTB scanpix

Av INGA RAGNHILD HOLST | ILLUSTRASJON: NTB scanpix

(VG) Ikke nok med at Gud helbreder deg, han forlenger også livet ditt. En ny studie viser nemlig at troende har større utbytte av psykiatrisk behandling.

 

Forskerne ved Harvard Medical School, i USA, fant at tro virkelig kan flytte fjell. De undersøkte effekten av såkalt kognitiv atferdsterapi i en gruppe på 159 menn og kvinner som ble behandlet for depresjon, bipolar lidelse og angst. Samtidig spurte forskerne deltakerne om i hvor stor grad den trodde på Gud. De som uttalte at de var sterkest i troen, var mindre deprimert etter behandlingen enn dem som trodde i mindre grad eller ikke trodde i det hele tatt.

–   En årsak kan være at de som trodde på Gud kan ha større tillit til at behandlingen har effekt, sier psykolog forsker David Rosmarin til New York Times. Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders.

Se flere artikler publisert i VG »»

Continue reading