«Hello, beautiful!» «Kan jeg få være setet ditt?»

An American Girl in Rome. Bildet ble tatt i 1951. Foto: Ruth Orkin

An American Girl in Rome. Bildet ble tatt i 1951. Foto: Ruth Orkin

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

 

Som 47 år gammel kvinne har jeg hørt alt. Uten at det er noe problem.

 

Den siste uken har medier over hele verden skrevet om studenten Noa Jansma (20) fra Nederland. Hun driver Instagram-kontoen Dearcatcallers der hun legger ut selfier av seg selv og angivelige catcallers, altså menn som roper, snakker og plystrer til ukjente kvinner på gaten.

Det er mange problemer med dette prosjektet. Vi vet ikke hva som har skjedd. Vi har bare den tjue år gamle studentens ord om at mennene som er avbildet skal ha snakket til henne på en måte som hun opplever som negativt og kanskje krenkende. (Klikker du deg inn på kontoen vil du se at mennene har sagt ting som «sweet girl» og «Kan jeg bli med deg?»)

I 2014 siden ble et tilsvarende prosjekt lansert. Markedsføringsselskapet Rob Bliss Creative laget da YouTube-videoen 10 Hours of Walking in NYC as a Woman på oppdrag for nettverket Hollaback som jobber mot gatetrakassering. En skuespiller gikk i utvalgte gater i bydelen Harlem. Videoen ble en slager og 45 millioner mennesker har sett den. Hollaback mener gatetrakassering er et brudd på menneskerettighetene. Andre som har vært opptatte av fenomenet, mener menn bør straffes.

 Mer selvtillit? Før deg IKKE som en middelmådig hvit mann »»

Continue reading

Mer selvtillit? Før deg IKKE med selvfølelsen til en hvit mann

Lord, give me the confidence of a Mediocre whire man. Foto: Teespring.com

«Carry yourself with the confidence of a Mediocre white man», står det på t-skjorta mange feminister nå bokstavelig talt trykker til sitt bryst. Men du burde egentlig ha selvtillit som en afroamerikaner i USA.

 

Tarapis Facebook-side.

Feminister over hele verden, blant dem journalist og blogger Lene Wikander som driver Tarapi.no, fryder seg over skjorta, som selges også på Amazon. Jeg og. Den er faktisk morsom. Helt til du sjekker om det stemmer at hvite menn har så god selvtillit og selvfølelse at den er verdt å kopiere.

Ettersom hudfarge/etnisitet allerede er trukket fram på skjorta, er det relevant å trekke fram studier som har målt selvfølelse og opphav. Høy selvfølelse er blant annet assosiert med dine evner til å gjennomføre prosjekter og personlig velvære. Når man har undersøkt ulike etniske grupper i USA, så finner forskerne at hvite menn har dårligere selvfølelse enn afroamerikanske menn.

 

Når det kommer til hvite menn så vet vi følgende:

 

  • Hvite i USA og amerikanere med asiatisk bakgrunn begår hyppigere selvmord enn afroamerikanere og latinamerikanere, kommer det fram av National Vital Statistics Reports.
  • I Norge er det tre ganger så stor risiko for at menn begår selvmord enn at kvinner gjør det, dette ifølge Folkehelseinstituttet.
  • De dør tidligere enn kvinner. I Norge lever kvinner i snitt fire år lengre enn menn. Levealder er markør for helse.

 

Så hvis du vil føre deg med den samme selvtillit som dem som har mest av det, kan du føre deg som en afroamerikaner, kvinne eller mann, i USA. Alternativt kan det stå på t-skjorta: «Carry yourself with the confidence of a white feminist who don’t have her facts straight».

Slaget om skjønnheten

Journalist Rie Bistrup skrev skjønnhetsbok allerede i 1961. Nå konstaterer hun at ikke mye har forandret seg.

Journalist Rie Bistrup skrev skjønnhetsbok allerede i 1961. Nå konstaterer hun at ikke mye har forandret seg.

Av: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: EVY ANDERSEN

 

(NASJONALBIBLIOTEKET/NB21) Smink deg. Slank deg. Vær tiltrekkende. I media er kvinnen et prosjekt som må forbedres. Det er ikke så annerledes enn hva det var for femti år siden, sier journalist Rie Bistrup (83) som skrev skjønnhetsbok i 1961.

 

I boken «For alle kvinner. Sunnhet, skjønnhet, smak» fra 1961 gir forfatterne råd om hvordan kvinner kan holde seg vakre, ikke for seg selv, men for at husbonden ikke skal miste sin romantiske interesse. Forfatterne anbefaler kirurgi for å utbedre «byste» og tykke legger. «Facelift» anbefales også.

Rie Bistrup, tidligere journalist i Aftenposten, var en av flere forfattere som bidro i boken.   Hun humrer når hun leser den gulnede utgaven av skjønnhetsboken hun var med på å forfatte, hentet opp fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

– Se her, ja, tips til hvordan sminke seg og holde seg i form.

Men den gamle boken er ikke mer gammelmodig enn at den i form og innhold ligner Vendela Kirseboms illustrerte bok «Beauty Bible» fra 2008. I begge bøker er det nøyaktige samme råd til hvordan stelle negler, sminke seg og finne ro i en stressende hverdag.

– De er nesten like. Jeg tror nesten bare du trenger den som jeg var med å skrive, sier Bistrup og ler spøkefullt.

Denne artikkelen er skrevet for Nasjonalbibliotekets magasin, NB 21. Du kan laste ned artikkelen og magasinet i sin helhet her.  Flere artikler publisert på Nb.no og i deres tidsskrift NB21 her»»

Få banker for kvinners hjerter

Av INGA RAGNHILD HOLST

(VG) Flere kvinner enn menn dør av hjerte- og karsykdom. Men verken legene eller kvinnene selv skjønner at de kan være hjertesyke. Forskerne vil ha mer penger til å lære seg å forstå kvinnehjertet.

 

Anne-Lise Johansen (49) syntes plutselig at det var så tungt å løfte. «Jeg må begynne å trene», tenkte hun. En natt våknet hun av at brystkassen føltes for liten. Hun fikk ikke luft nok. Da sendte hun en e-post til legen og fortalte at hun ikke følte seg bra.

– Prøvene som ble tatt i etterkant viste at jeg hadde hatt hjerteinfarkt, sier Anne-Lise Johansen til VG. –Jeg skjønte jo ikke det, jeg visste ikke at man kunne ha slike symptomer. Dessuten var jeg jo bare 47 år.

Se flere saker publisert i VG »»

Continue reading