Da heroinet kom til Oslo

Faksimile fra Aftenposten innsikt, mai, 2019

(Aftenposten innsikt) Det første heroinet kom til Norge på syttitallet, da ble det solgt på Egertorget. Det har finansiert kriger og har vært en mare både for dem som skyter det og for samfunnet rundt.

Det begynte i Slottsparken. Det var hippietid. 1975.

– Jeg var 12 år og stor jente. Hadde begynt å reise til byen. Det var spennende. Venninnene mine var et par år eldre enn meg. Vi gikk barbente i lange kjoler og røykte hasj i Slottsparken. Det var en herlig tid, forteller Ingrid.

Ingrid er et vandrende oppslagsverk i Oslos gatehistorie. Slottsparken var et sted som var åpent for søkende og for dem på flukt. Det var stedet for dem som ønsket seg til hippienes San Francisco. Her ble det omsatt cannabis. Forfatter Eivind Reinertsen skriver i boken Reise uten ankomst: undergrunns-kulturen og vår tid fra 1976: «Mange har begynt å innse en del av manglene ved materialistiske konkurransesamfunnet, og for de fleste «annerledes-følende» er det ikke lenger nødvendig å reise til Oslo eller til Kontinentet for å finne «noen å snakke med».

Rusdistrikter. De som brukte rusmidler i Oslo på syttitallet, delte inn byen i rusmiddeldistrikter. I Universitetsparken ble det brukt amfetamin og LSD. På Egertorget, der hvor det fasjonable varehuset Eger i dag, ligger ble det på 1970-tallet omsatt morfin.

– Jeg møtte en gutt der som jeg likte. Han ga meg morfin. Med morfin følte jeg meg helt rolig.

Ingrids første morfin kom i såkalte pakbiter.

– Det var morfinsulfattabletter[1] og er rent morfin. Pakbitene koker du opp og skyter intravenøst. Vi kjøpte esker med sprøyter på apoteket.

Det finnes mange forklaringer på hvor pakbitene kom fra. Noen trodde det ble produsert av apotekenes laboratorium og at det skulle sendes til Bangladesh som medisinsk nødhjelp.
Men av boken Heroin: Narkotika i Norge[2] kommer det fram pakbitene ble smuglet inn av «pakistanske fremmedarbeidere». Derav navnet. Et avisoppslag fra denne tiden viser at pakbitene ble distribuert av pakistanske statsborgere med arbeids- og oppholdstillatelse i Danmark og deretter transport til Norge. Tablettene var ofte illegalt framstilt.  Det var også andre opiumsprodukter på gata på den tiden. – Vi brukte også noe som heter opiumstinktur[3]. Det er tjukk masse som skal inn i årene.  Det kunne vi kjøpe på apoteket hvis du kom over en lege som selv var morfinist. De kunne skrive ut resepter når de var i godt humør og ikke gjøre det når de var i dårlig humør. Miljøet kjente til hvem man kunne gå til.

Utdrag fra sak i Aftenposten innsikt, mai, 2019. Dette er første artikkel av to. Den neste vil bli publisert høsten 2019 i et annet magasin. Les hele saken her: aftenposteninnsikt.no/viten/da-heroinet-kom-til-norge


[1] Pakbiter (pakistaner-biter) en spesiell form for morfin som dukket opp i 1976. Det var tabletter som besto av rent morfinsulfat. De var populære på det illegale markedet i et par år, men forsvant fra det norske markedet. De var cirka 4 mm og bar preg av å være illegalt framstilt. Borgen, P.O. & Høgset, A. (1989) Høyesterettsavgjørelser i narkotikasaker 1967-1988. Oslo: TANO

[2] Kristensen, R & Steenland, H.F. (1977) Heroin: narkotika i Norge. S 34. Oslo: Cappelen

[3] Opium løst i alkohol. Kalles også laudanum. Har vært i bruk for behandling av smerter, diare og nervøsitet siden 1600-tallet. Engelbrecht, N. Laudanum. Hentet den 26. juli, 2017 fra http://denstoredanske.dk/Krop,_psyke_og_sundhed/Sundhedsvidenskab/Droger/laudanum

Slutt på skoletur i Oslo øst?

Dette debattinnlegget ble publisert i Aftenposten 2. desember.

Dette debattinnlegget ble publisert i Aftenposten 2. desember, 2015.

Nylig skrev jeg et debattinnlegg som ble trykket i Aftenposten 2. desember, 2015.  Innlegget handler om at elever ved Jordal skole i Oslo øst, ikke får lov til å dra på skoletur. Les innlegget her.

Hele 117 814 mennesker leste innlegget på nett. I tillegg ble det skrevet 398 kommentarer i kommentarfeltet før det ble stengt.

Her svarer jeg noen av spørsmålene jeg har fikk i kommentarfeltet.

Continue reading

Rein arbeidsglede

Høstflytting: Om høsten blir reinsdyrene i Finnmark hentet fra sommerbeite. Da skal reineierne finne ut om akkurat deres rein har fått kalver i løpet av sommeren. Reinsdyrene samles i en innhegning. Foto: Camilla Andersen

Høstflytting: Om høsten blir reinsdyrene i Finnmark hentet fra sommerbeite. Da skal reineierne finne ut om akkurat deres rein har fått kalver i løpet av sommeren. Reinsdyrene samles i en innhegning. Foto: Camilla Andersen

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: CAMILLA ANDERSEN

(AFTENPOSTEN JUNIOR) Hver høst reiser Nils Are (12) og søsteren Anne Marit (8) til fjells for å merke og vaksinere reinkalver. De får fri fra skolen og får reinkalver som lønn.

 

Nils Are Meløy (12) tar tak i de små hornene på reinsdyrkalven. Den spreller med beina og forsøker å komme seg løs. Men Nils Are holder kalven fast og legger den i bakken.

– Det er ikke så vanskelig, for jeg har blitt ganske sterk, sier Nils Are.

Dessuten er Nils Are ingen nybegynner. Han begynte å jobbe med rein da han var bare fire år. Nils Are er fra Karasjok i Finnmark og hele familien hans har reinsdyr som de spiser selv og selger til slakteriet, slik at de tjener penger.

– Det er bra å jobbe med rein. Det aller morsomste, er å fange reinen, sier han.

Han vet ikke helt hvor mange rein han har.

– Jeg har så mange at jeg ikke kan telle dem, sier han.

For han får ikke lønn, men kalver av mamma og pappa. De kan han selge til slakteriet og kanskje spare til en snøscooter.

Se flere saker publisert i Aftenposten »»

Continue reading

Cubas viktigste eksportartikkel

Havanna Cuba Aftenposten

Turismen er viktig for den cubanske økonomien. Her fra stranden Mar Azul ved Havanna, Cuba. Faksimile fra Aftenposten

Av INGA RAGNHILD HOLST

 

(A-MAGASINET) Man trodde det hvite sukkeret skulle redde Cuba. Det ble det brune sukkeret, folket, som ble øyas viktigste eksportartikkel. For verdien av eksilcubanernes pengebrev er mye større enn sukkereksporten.

 

– Hei, sexy, hvor kommer du fra?
– Hello, beautiful, skal vi ta en mojito?

Utenfor berømte Capitolio i sentrum av Havanna, langs promenadegaten Obispo og på de vakre plazaene i Gamle Havanna er det en uerklært krig. Turister, unge som gamle får herlige tilbud og tilrop.

– Hvor kommer du fra, mami? roper unge menn blidt etter de solbrente europeerne i shorts. – Hvor skal du hen?

Se flere saker publisert i Aftenposten »»

Continue reading

Et livreddende strøk av blått

AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: CHRISTIAN LOMBARDI

(A-MAGASINET) – Doctorita, mitt folk dør. Kan du hjelpe oss?

 

Denne meldingen mottok kjemikeren Pilar Mateo (47), da hun i 1997 hadde tatt patent på en maling med innsektsmiddel som skulle brukes mot kakerlakker på spanske sykehus. Den bolivianske legen Cleto Cáceres overtaler  Mateo til å reise til Bolivia for å se om den nye malingen kan hjelpe de syke i hans i hans landsby i Santa Cruz, Bolivia. Der, som i mange andre av de Mellom- og Sør-Amerikanske landene er mange dødelige syke som følge av en parasitt som overføres i det de blir bitt i ansiktet av en kissing bug (på norsk: tege) mens de sover om natten. Det vesle kysset fører til Chagas sykdom, som dreper langsomt innenfor veggene av papp, plast, strå og palmeblader i Mellom- og Sør-Amerika. Continue reading