Slutt på skoletur i Oslo øst?

Dette debattinnlegget ble publisert i Aftenposten 2. desember.

Dette debattinnlegget ble publisert i Aftenposten 2. desember, 2015.

Nylig skrev jeg et debattinnlegg som ble trykket i Aftenposten 2. desember, 2015.  Innlegget handler om at elever ved Jordal skole i Oslo øst, ikke får lov til å dra på skoletur. Les innlegget her.

Hele 117 814 mennesker leste innlegget på nett. I tillegg ble det skrevet 398 kommentarer i kommentarfeltet før det ble stengt.

Her svarer jeg noen av spørsmålene jeg har fikk i kommentarfeltet.

Ble turen avlyst fordi det var fyll på tidligere turer eller fordi noen fra året før hadde gjort nazihilsen?

Nei. Jeg satt en kort periode i FAU da min sønn gikk på ungdomsskole og skoleturene kom opp på agendaen. Jeg hørte aldri noen historier om fyll på tidligere turer. Det var mange ungdommer med muslimsk bakgrunn, og de drikker mindre enn for eksempel norsk ungdom, som var i mindretall på skolen. Jeg hørte aldri noen historier om at tidligere elever har gjort nazihilsener.

Da det viste seg at mange av ungdommene ikke fikk dra på tur, ble det foreslått en tur i Oslo-området. Heller ikke ble akseptert. Allerede på barneskolen var badetur et problem. Da min sønn gikk på Vålerenga barneskole, fikk elevene en tur til badeland i Sarpsborg som premie etter bra innsats. Den gang var det ingen av jentene med pakistansk bakgrunn som dukket opp til avreise. FAFOs rapport fra 2005, altså på samme tid som min sønn gikk på skole i Gamle Oslo, dokumenterer også at noen innvandrerungdommer ikke deltar i like stor grad på aktiviteter i skolens regi, som barn med vestlig bakrunn. For øvrig vil jeg minne på at NTNU Samfunnsforskning i 2011 publiserte rapporten Æresrelatert ekstrem kontroll på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som har en egen avdeling som jobber nettopp med tvang og vold i innvandrermiljøene. Også den peker på at skoleturer er oppleves som problematiske i enkelte miljøer.

Mens jeg skrev saken i november, snakket jeg også med rektor ved Jordal skole som fortalte at det fortsatt var et problem at ungdom ved skolen ikke fikk dra på tur. Derfor har de nå innført en ordning med en tur i nærområdet med to returer, som skolen betaler for: en om kvelden for de som ikke får overnatte og én neste dag. Jordal skole skal også ha en ordning med kjønnsdelt svømmeundervisning, dette ifølge avisen Vårt land, noe som er i strid med opplæringsloven som krever at organisering av skoleklassene ikke skal skje etter kjønn og etnisk tilhørighet. Jeg tror dette er ukloke løsninger gitt at jeg ikke har sett noen faglig begrunnelse for å velge slike løsninger.

Innlegget i Aftenposten ble lest 177 814 og delt 7 765 ganger.

Innlegget i Aftenposten ble lest 117 814 og delt 7 765 ganger.

Flere skoler med høy innvandrerandel drar på tur

Flere har skrevet til meg og fortalt at deres skole drar på tur, til tross for at deres skole har høy innvandrerandel. Det synes jeg er fint. Kanskje skolen og foreldrene snakket ordentlig om dette?

Hvilken rolle hadde kirken under apartheid?

The Dutch Reformed Church i Sør-Afrika bidro med en del av tankegodset som muliggjorde apartheid. Kirken ba i 1992 om unnskyldning for sin deltakelse i det grusomme regimet, skrev BBC. Den norske kirke viste motstand mot apartheidregimet. Når det gjelder antallet mennesker som ble drept under holocaust, så beklager jeg at ikke inkluderte det totale tallet. Det skyldtes i hovedsak at jeg at hadde cirka 2 900 tegn til rådighet. Men jeg kunne gjerne ha skrevet at et anslag viser at til sammen 20 millioner mennesker mistet livet mens Hitler regjerte.

Hvorfor ventet jeg fem år med å skrive dette?

Det er fordi så mange velger å trekke rasistkortet så snart man stiller spørsmålstegn ved religiøs praksis i Oslo øst, ofte i stedet for å ta argumentene. Jeg opplever det som ubehagelig å bli stemplet som rasist. Jeg er opptatt av vitenskap og den er ganske klar på dette feltet: Det finnes ikke raser. Følgelig har jeg ingen tanker om at etnisitet og egenskaper henger sammen. Derimot finnes det dårlige ideer. Jeg har etter hvert blitt sikrere på at det er viktigere at vi snakker på en ordentlig måte om nettopp dårlige ideer, som at ungdom ikke får delta på bra aktiviteter som turer, enn å være redd for å få utiltalende betegnelser. Også Aftenposten spurte meg om hvorfor jeg ventet så lenge da de ringte meg i forbindelse med at de laget en oppfølgingssak, men valgte å ikke inkludere svaret.

Burde jeg flytte fra Oslo øst?

Jeg bor fortsatt i Oslo øst og kommer til å fortsette med det. Jeg trives her og har alltid gjort det. Jeg har feiret id med naboer og gledet meg over de mange flinke ungdommene som bor og jobber her. Å ha flerkulturell kompetanse er viktig i vår globaliserte kultur, ikke minst er jeg glad for at også mitt barn har fått det gjennom å bo her. Det har jeg skrevet om i en rekke artikler i løpet av min karriere. VIFs slagord er som følger «En gang Våleng’gutt, alltid Våleng’gutt». Bytt ut gutt med jente, om du vil.

Se saker publisert i Aftenposten»»

Del saken ...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on PinterestShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *