Trinnfri estetikk

Av: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB scanpix 

(NTB Tema) Loven krever at alle boliger skal bygges for rullestolbrukere. For Camilla Vegsgaard var det bare en bonus. Hun valgte det universelt utformede huset fordi det var åpent og pent.

–Det er herlig å gå rett ut og inn, sier Camilla Vegsgaard.

Hun har flyttet inn i Finstad Hageby ved Ski i Akershus fylke. De nye husene er laget med tanke på at alle mennesker, uansett livssituasjon, skal kunne bo der gjennom hele livet. Området er plant så forretningsfolk med trillekoffert, barn med dukkevogn og folk med rullestol skal kunne komme seg rundt uten å måtte be om hjelp.

Universell utformet



Det er to år siden det kom en ny plan- og bygningslov som krever at at alle bygg og boliger skal være bygget på slik at de er tilgjengelige for alle uansett førlighet. Loven stiller en rekke krav til hvordan boligene både innvendig og utvendig. Det skal for eksempel ikke være unødvendige hindringer ved inngang og det skal være plass nok inne. Samtidig skal diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 sikre at alle får tilgang til tjenester, undervisning og arbeidsliv.
Norges Handikapforbund mener de nye lovene er et godt steg i riktig retning.

– For hvert nytt bygg som er universelt utformet, bygges funksjonshemningen ned. Funksjonshemningen sitter i det bygde miljøet, ikke hos personen, sier generalsekretær og spesialrådgiver i Norges Handkapforbund, Lars Ødegård.

Betaler boligkjøperen for eldrebølgen?

Men de nye byggereglene møter motbør.

–Som arkitekt er jeg opptatt av proposjoner, linjer, funksjonalitet, logikk, og av å designe noe folk ønsker. Når for eksempel badene er universelt utformet, blir de alt for store og toalettet er plassert i midten og fremstår som det viktigste møbelet på badet. Proposjonene blir kunstige og kvadratmeterne kommer på feil steder Det er ikke ofte du kommer inn på et handikaptoalett og tenker at her var det fint. Det er dyrt å bygge og man vil ha de ekstra kvadratmeterne andre steder som på kjøkkenet og i stuen, mener arkitekt og partner i Mad Arkitekter, Nicolai Riise.

Men det er ikke arkitekten bak boligene i Finstad Hageby, enig i:

–Når det for eksempel gjelder krav til at at man skal fremheve kontrast i en trapp, så kan det bli overtydelig eller institusjonsaktig. Jeg tror likevel det er mulig å lage god arkitektur innenfor rammeverket, sier Morten Longum, partner og arkitekt i Tag arkitekter.

Dyre kvadratmeter

Nicolai Riise er kritiske til byggepolitikken:

– Jeg er tilhenger av tilgjengelighet, men hvorfor skal alle boliger som bygges i Norge være universelt utformet? Vi er ikke fem millioner rullestolbrukere. Jeg tror politikerne forbereder seg på eldrebølgen som kommer, men at de ikke har en plan for å takle den og overlater det til de private. Men det koster 25 000 kroner å bygge en kvadratmeter bolig og det er boligkjøperen som tar denne regningen.

Entreprenør Skanska mener mener det ikke blir dyrere å lage tilgjengelige bygg:

–Så lenge man planlegger universell utforming fra starten, er det ikke store merkostnader. Gode uteområder planlegger vi for uansett, så der er ikke kravene belastende rent kostnadsmessig, sier administrerende direktør i Skanska, Tore H. Mjaavatn. –Men Skanska, som resten av byggenæringen, skal lære seg å gjennomføre byggeprosjekter etter nye krav, og det vil i en startfase kreve noe mer av oss.

Norges Handikapforbund, Lars Ødegård, mener dette er bakstreversk å tenke kostnad og estetikk:

–Det handler om å bygge for fremtiden og sørge for at alle borgere kan være aktive bidragsytere til samfunnet og at vi kan ferdes over alt og dra på besøk, sier Lars Ødegård.

 

Sømløs estetikk

Tobarnsmoren Camilla Wegsgaard har ingen problemer med å komme seg rundt i den to år gamle boligen ved Ski.

– Vi tenkte ikke så mye på at det skulle være enkelt for folk med funksjonsnedsetting å bo her, men da vi så tegningene, likte vi det så godt. Vi forelsket oss i de rene flatene og enkle linjene, at det er åpent og plant. Det er noe spesielt å kunne gå rett ut i stedet for å måtte gå ned en trapp for å komme ut i hagen, sier hun. –Etterhvert har vi sett at det også er funksjonelt.

Flere NTB Tema-saker »»

 Fakta

  • I 2009 trådte den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Den skal sikre at alle får tilgang til virksomhet, tjenester, undervisning og arbeidsliv. Likestillings- og diskrimineringsombudet forvalter loven. Du kan klage til dem dersom du mener du blir diskriminert.
  • I 2010 trådte en ny plan- og bygningslov i kraft. Loven krever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas når det bygges nye boliger.
  • Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Alle departementer er involert i arbeidet med å nå målet.
  • Cirka 555 000 personer eller 17 prosent av befolkningen har funksjonshemninger.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Regjeringen

Små grep gir stor tilgjengelighet

Forskrift og tekniske krav til byggverk krever blant annet at:

  • Adkomst skal være trinnfri, ha sklisikkert dekke og god belysning.
  • Det skal være enkelt å orientere seg i bygget og i området. Planløsningen skal være logisk og bygget slik at det er enkelt for både synshemmede og barn å finne frem.
  • Bygg skal plasseres slik at det ikke er unødvendig støy eller vibrering. Det skal være behagelig akustikk i byggene.
  • Både inne- og uteområder skal ha plass nok til at en rullestol kan komme til og ha tilstrekkelig snuradius.
  • Godt inneklima og utemiljø som ikke utløser allergi.
  • Adkomst skal ha kontrastkanter som gjør det enkelt for synshemmede å ta seg frem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *