Slik får du god råd som pensjonist

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN

 

(NTB Tema) Ta utdannelse, jobb lenge, spar i bolig og aksjer. Da får du råd til god vin også når du slutter å jobbe.

 

Eli Gløtberget (35) og samboeren Sten-Helge Raftstrand (35) er glade i et glass vin, gjerne på kafé eller restaurant. Dessuten elsker de å reise. De to håper at de skal få råd til disse utskeielsene også når de slutter å jobbe. Derfor har det unge paret begynt pensjonssparingen allerede. De har, blant annet kjøpt to leiligheter hvorav én leies ut:

– Putter vi tusen kroner i banken i dag, vil ikke beløpet ha samme verdi når vi går av med pensjon, sier Gløtberget.

– Det kommer til å bli færre arbeidstakere per pensjonist. Vi tror det lønner seg å ha penger i bakhånd når den tid kommer, sier Sten-Helge Raftstrand.

Flittige maur får mest

Til tross for at de to allerede har begynt å tenke på pensjonisttilværelsen, mener de at ennå ikke har full oversikt av hvordan pensjonisttilværelsen deres vil se ut med hensyn til kroner og øre. De er ikke alene. En undersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Akademikerne viser at over halvparten av norske lønnsmottakere ikke vet hva slags tjenestepensjonsordning de har. Det vil si at de ikke aner hva slags pensjon de får.

Alle som har bodd mer enn tre år i Norge etter at de fylte 16 år har rett til pensjon fra folketrygden når de slutter å jobbe. Men da Eli Gløtberget sjekket sine fremtidige pensjonsutbetalinger gjennom Navs pensjonskalkulator ble hun ikke så imponert.

– Det ble ikke så mye, sier Gløtberget enda hun har gjort det meste riktig i forhold til utdannelse og jobb.

Nettstedene Nav.no og Norskpensjon.no viser deg nemlig nøyaktig hvor mye penger du har i din egen pensjonsbeholdning og anslår også hvordan pensjonsutbetalingene blir. Pensjonsreformen som trådte i kraft den 1. januar i år er tuftet på at fremtidens pensjonister skal ha både utbetalinger fra folketrygden, tjenestepensjon og egne midler.

Spar bredt

– Det er arbeidslinja som gjelder, man må tenke på pensjon når man begynner å jobbe, sier Agnes Bergo, daglig leder av det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren og foreleser ved Norges Handelshøyskole. –Og så må man sørge for å spare på andre måter, for eksempel i aksjefond eller i bolig slik som paret Gløtberget-Raftstrand har gjort. Både aksjesparing og boligsparing medfører risiko. Selv om eiendomsprisene har steget veldig de siste årene, må vi ikke glemme at vi har hatt to store prisfall i boligmarkedet de siste 20 årene og at det kan komme til å skje igjen.

En av de største endringene i pensjonsreformen er nemlig endringen fra besteårsregelen til alleårsregelen. Mens det tidligere ble regnet pensjon fra dine beste lønnsår, teller nå hver krone du har tjent i løpet av livet. Men det er for lønninger inntil 7,1 G (1 G =  75 641 kroner, 7,1 G er da 537 000 kroner). Det vil si mange høytlønte ikke får beregnet pensjon på inntekter over dette beløpet.

Pensjon for omsorg

Samboerparet har ikke barn i tankene, men Gløtberget, har likevel tenkt på hva det vil kunne ha å si for hennes pensjon. For den som går hjemme med barn under seks år får fylt opp sin pensjonsbeholdning som om de hadde tjent 4,5 G (cirka 340 000 kroner):

– Fordi samboeren min er lege, og jeg er helsesøster, er det lett å se at det fra ut fra et lønnsomhetsperspektiv hadde vært jeg som hadde tatt hjemmearbeidet. Men fordi jeg kommer til å tape pensjonssparing på å gå hjemme, hadde jeg nok gått tilbake i jobb ganske raskt, sier Gløtberget.

Agnes Bergo sier at familier hvor en av foreldrene går hjemme bør sette av midler til pensjonssparing til den hjemmearbeidende.

– Det kan for eksempel gjøres ved at familiens hytte settes i navnet til den som går hjemme. Denne har begge glede av hvis ekteskapet holder, men ved en skilsmisse får den som har gått hjemme hytta med seg.

Det gode liv

Gløtberget og Raftstrand drømmer om en deilig pensjonisttilværelse. Sparsommelighet inngår ikke i planen:

– Vi skal hvert fall ikke ha penger med oss i graven, sier Raftstrand.

– Det fine er at vi er like gamle og vil gå ut i pensjon samtidig. Mange andre par må vente på at den andre går av pensjon, sier Gløtberget.

Flere NTB Tema-saker her »»

 

10 tips til bedre økonomi

 

1. START TIDLIG: Ta utdannelse som gir den inntekten du ønsker. For folk født etter 1963 teller hver krone inntil 7,1 G. Resten av pensjonen vil komme fra tjenestepensjon, AFP, det samt egen sparing.

2. JOBB LENGRE: Innføring av levealderjustering vil si at pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen. Det innebærer at dersom forventet levealder øker må yngre årskull jobbe litt lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Kan oppveies gjennom å stå lengre i jobb.

3. TILLEGGSGODE: Pensjon er en del av totale personalgoder, så vurder også dette i tillegg til lønn.

4. SPAR BREDT: Har du mer egne midler, er du mer uavhengig av pensjon. Spar i aksjer, bank, eiendom eller næring. Nedbetaling av gjeld er også sparing.

5. INNSKUDDSPENSJON: (pensjonskonto for den enkelte ansatte i en bedrift som arbeidsgiver innbetaler jevnlige innskudd til) Har du mulighet til å velge risikoprofil kan du påvirke avkastningen. Høy risiko kan gi høy avkastning, lav risiko gir mindre. Velg aksjer frem til du er 52 år, flytt gradvis pengene over til rentefond/bank. Ved 62 år bør alt stå i renteplasseringer.

6. YTELSESPENSJON: Består av tjenestepensjon og folketrygd, i det private 50-70 prosent av sluttlønn opp til 12 G, i det offentlige skal den være 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening. Tjenestetiden er minst 30 år for begge sektorer.Vær klar over avkorting av pensjon hvis du slutter i jobben. I det private vil tidlig uttak av pensjon kunne gi lavere pensjon.

7. AFP: Avtalefestet pensjon.Rundt 50 prosent av norske arbeidstakere har fordelaktig AFP-avtale. Alle i offentlig sektor er med, i privat sektor må bedriften ha tariffavtale. Ordningen gjør det mulig å trappe ned fra du fyller 62 år. En av fordelene for dem i privat sektor er at du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen avkortes og at du får livsvarig AFP-påslag. Du må ha vært medlem av en slik ordning i sju av de siste ni årene før fyller 62 år. Skal du bytte jobb bør du sjekke AFP-reglene nøye, slik at du ikke mister fordelene.

8. LØNN OG PENSJON: Du kan fra fylte 62 år kombinere pensjon og jobb, men pass på skatt og toppskatt. Lønner det seg?

9. SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE: Får verken ytelsespensjon eller AFP. De kan kun sette av inntil 4 prosent av personinntekt på opptil 12 G per år.

10. SIVILSTAND: Det er kanskje urettferdig, men har du partner og to inntekter har du også større valgfrihet.

Kilder: Nav, Statsviteren, Pengedoktoren

Denne artikkelen ble skrevet på oppdrag for NTB Tema vinteren 2011 og ble publisert i flere aviser, blant annet Agderposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *