Lekelysten

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST  | FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

(OBOS-BLADET) Gode lekeplasser er viktig for barns utvikling. Nå leker arkitektene seg med å skape nye steder hvor du kan løpe, sprette og kanskje ta en salto.

 

Ibrahim Javed (8) og Alisha Naveed (10) fyker opp klatreveggen. Et sekund etter roper han:

–   Se nå! Jeg skal hoppe ned. Det er ikke farlig, det er moro, sier han fra toppen, kanskje to og en halv meter over bakken.

Et nanosekund etterpå lander han stilfullt på et mykt underlag. På Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo er det bygget en ny lekeplass hvor barna samler seg og klatrer, sykler og svinger. Holmlia PressPlay heter plassen, som ble åpnet i vår. Den ligger i Lusetjerndalen midt mellom to av bydelens skoler.

–   Det er fint her, jeg leker ofte på plassen, sier Alisha og bykser ned fra høyden for så å sprette lekent og raskt mellom noen fargesterke stubber.

MØTEPLASS FOR LEK

Det er landskapsarkitekt Morten Evensen som er hjernen bak den røffe lekeplassen. Han er selv vokst opp på Holmlia, men flyttet til Lambertseter da han ble voksen. Da han fikk barn, ble det for trangt i leiligheten på Lambertseter. Dermed flyttet han hjem til Holmlia.

– Holmlia er et barnevennlig sted. Det var fint å komme tilbake og gjenoppdage de mange gode bokvalitetene. Her er det skog, idrettsanlegg og Hvervenbukta ligger ikke langt unna. Men på vei gjennom Lusetjerndalen i 2009, så jeg at manglet et tilbud for de litt større barna utenfor den etablerte idretten, sier Morten Evensen til Obos-bladet.

Dermed satte Evensen seg ned ved skrivebordet i rekkehuset på Holmlia og tegnet skisser til en plass der store barn kan få løpt fra seg.

– Men så tenkte jeg at det kunne være fint å slå sammen en lekeplass og et møtested hvor både barn og voksne kan være. Jeg søkte så om midler fra Oslo Sør-satsingen og fikk 100 000 kroner til å lage et forprosjekt.

Oslo Sør-satsingen er et program der staten og bydel Søndre Nordstrand samarbeider om å skape bedre levekår for folk i bydelen.

–  Dermed var jeg i gang. Landskapsarkitektkontoret hvor jeg jobber, Grindaker, ble involvert. Vi inviterte med oss barna fra Rosenholm, Lusetjern og Hallagerbakken skole og ba dem tegne sin drømmelekeplass. Barna drømte om å få alt fra svømmebasseng til dansescene. Da vi så tegningene og modellene de hadde laget, summerte vi opp noen av drømmene og laget en plantegning. Vi regnet også på hvor mye det kom til å koste å bygge en lekeplass, og landet på fire millioner kroner. Byrådet ga én million, i tillegg fikk vi én million fra Sparebankstiftelsen DNB. Bymiljøetaten toppet med resten.

SKAPT FOR SALTOMORTALE

Fire år etterpå stod alt klart. Det myke underlaget har mønster som brikkene i et puslespill.

–  Det er et symbol på Holmlia. Her bor det mange forskjellige folk, men i parken kan man møtes og få nye venner, sier Evensen.

Plassen er laget for parkour, en urban freestyleidrett der kan man kaster seg ut fra høyder og fra et element til et annet. Her er det en kube du kan fly over hvis du har litt sprett i beina og en vegg du kan løpe opp for så ta en rå salto. Det er humper du kan sykle over og en nedfelt trampoline der også mamma og pappa kan hoppe. Men det er også sitteplasser med et tak over som gir le fra regn og snø. Det vesle taket kan brukes til klatreapparat, mener Ibrahim og Alisha, kanskje ikke i tråd med hva som var planlagt.

–  Kommer du opp hit, skråler de to akrobatene.

Tvers gjennom lekeparken går den gamle, opprinnelige stien som folk pleide å gå på før det ble lekeplass.

–  Det skal være lett å slå seg ned når du kommer gående forbi, sier Evensen.

PLASS TIL BARNA

– Gode plasser for lek er viktige for barns utvikling, sier landskapsarkitekten.

I en studie fra Sveriges lantbruksuniversitet sammenlignet forskerne ferdighetene til barna i barnehager med ulike lekeplasser. Den ene barnehagen hadde en stor, litt vill hage med trær, blomster og ulendt terreng. Her var barna ute og lekte i all slags vær. I den andre barnehagen var det en alminnelig lekeplass hvor barna blant annet kunne sykle, her var de ute cirka to timer per dag. Forskerne fulgte barnas lek over ett år og testet kontinuerlig deres evner til å konsentrere seg og gjøre fysiske øvelser som å stå på en fot og holde balansen. Barna som lekte mye ute i naturhagen, scoret markant bedre i alle testene enn barna i den andre barnehagen, det til tross for barna i de to barnehagene hadde nokså lik sosial bakgrunn. Barna som lekte i den store hagen, husket bedre og hadde færre konflikter seg i mellom enn barna i den andre barnehagen. Utebarna hadde også bedre koordinasjonsferdigheter.

–  Derfor er det viktig å legge til rette for at barn har gode steder med variert terreng å leke på. I urbane områder må det være lekeplasser som inviterer barn og unge til være fysisk aktive. Det krever at utbyggerne har interesse for engasjement for barn, men i første hånd er det politikere som må legge føringer på hvor mye plass barna skal få til å leke på. I dag finnes det for eksempel bare retningslinjer for hvor store utearealene i barnehagene skal være, sier Evensen.

BO LEKENT

I Aslakveien ved Røa i Oslo jobber Obos nå med et nytt boligprosjekt med 409 leiligheter. Her skal det bygges flere boligblokker, ikke rundt et tun, men rundt en park. På den ene siden stuper terrenget ned i Mærradalen.

–  Uterommet blir stort. Her er det lagt vekt på flere torg, amfier og ulike høyder. Vi har laget mye luft mellom blokkene, slik opprettholder vi kontakten med skogen i Mærradalen, sier prosjektleder Egil Wahl i Obos Nye Hjem. – Du skal føle at du bor i en park omkranset av boliger, og ikke i en bakgård.

Her skal det være godt for barnefamilier å bo, sier Wahl.

– Mange steder er det lagt til rette for at de minste barna skal ha trygge steder å leke. Men så vokser barna ut av sandkassa og får behov for nye områder å utforske. I Aslakveien blir det flere ulike rom og plasser for å leke og utforske, eller til å stå på skateboard. Vi kommer til å lage et nytt terreng som vil gi barna akebakker.  Det blir også et vannspeil og variert beplantning med frukttrær som beboerne kan høste av.  Men uterommet skal gi alle som bor her et godt terreng å være i, vi voksne har også godt av å komme oss ut og opp i trærne.

Den åpne planløsningen i parken inviterer til at folk som ikke bor der, kan komme på besøk.

–  En gangvei trekker seg fra den ene siden av parken og ut mot jungelen i Mærradalen. Vi ønsker å favne om naboene og si at det er hyggelig om dere går gjennom parken vår, setter dere ned litt eller leker her.

Det er landskapsarkitektene i Lala Tøyen og A-lab som har utformet uteområdene og boligene. Prosjektet er estimert å koste 1,8 milliarder kroner og skal stå ferdig i årsskiftet 2017-18.

–  Her er gode plasser for lek og uteaktiviteter planlagt fra starten. Vi mener det er billigere og bedre å planlegge dette tidlig, enn å sette det opp i etterkant, sier Wahl.

Planforslag er innsendt og kommunen vil legge forslaget ut til offentlig høring i løpet av høsten, sier Wahl. Obos Nye Hjem håper boligene står klare for innflytning våren 2018.

LEKEPLASS FOR VOKSNE 

På Holmlia PressPlay balanser trebarnsmoren Guri Riksaasen (44) på en bukk. Hun sitter i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand og var med på å bevilge penger til lekeparken. Det er hun glad for.

–  Det er fint også for oss mammaer å møtes her med en kopp kaffe. Det har blitt en generasjonslekeplass, sier Riksaasen som bor bare et halvt steinkast unna. –  Også foreldrene mine som bor her, bruker den.

Sønnen Per Thorvald Riksaasen (9) bruker også energi i parken. Han sykler og suser over og mellom høydedragene. Men Holmlia PressPlay skal bli større og kulere, avslører Riksaasen.

–  Her ute henger gutta i teppebankestativene og tar pull ups. Men nå skal vi alle få felles treningsapparater her i parken, det blir bra, sier Riksaasen.

Landskapsarkitekt Evensen mener det er samfunnsøkonomisk lurt å lage aktivitetsparker.

–  Det er viktig å få barna opp og ut av datastolen. Nå er det en trend å bygge aktivitetsparker i urbane områder, det ser vi i flere andre europeiske byer. Slike parker har en selvforsterkende effekt. Når folk for ser andre som klatrer, så vil de klatre selv.

Les flere saker publisert i OBOS-bladet her»»

 

 UT I NATUREN

Flere studier viser at naturen kan være den aller beste lekeplassen for barn. Når barna er ute i naturen, blir leken mer kraftfull og dynamisk, kommer det fram av en rekke studier. En annen undersøkelse viser også at barn ser ut til å foretrekke et miljø med farger, trær, skiftende topografi, enger, steder hvor de kan klatre og bygge og utfordrende steder å utforske. De liker også steder som appellerer til sansene, som teksturer, lyder og dufter.

  Kilde: Children, Youth and Environments

POLSTRET BARNDOM?

 Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr stiller krav til produsentene av lekeplassutstyr. Utstyret skal for eksempel ikke være utformet slik at barn ikke blir skadet eller syke. Men kan det bli for strengt?

–  Det er viktig å tenke på sikkerhet. Men regelverket er veldig strengt.  Reglene krever blant annet at metalldeler som kan fryse skal dekkes. Alle barn i Norge har opplevd å sette fast tungen i metall på vinteren. Hvordan skal man lære seg å passe på seg selv hvis man aldri har opplevd noen utfordringer, sier landskapsarkitekt Morten Evensen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet barneulykker sunket dramatisk siden 1950- og 60-tallet. På 1950-tallet døde 55 av 100 000 gutter i ulykker, i 2008 døde seks gutter i ulykker. Tidligere var gutter mer utsatt for ulykker enn jenter, men i dag er forskjellen nesten utvisket.

 Denne artikkelen stod i Obos-bladet 8-2014. Du kan laste ned hele Obos-bladet  her. 

Del saken ...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on PinterestShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *