Sosiale medier er bra for deg

Sosiale medier Faksimile fra KK, 37-2015

Du kan få sosial støtte i sosiale medier, viser undersøkelsene. Faksimile fra KK, 37-2015

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST 

 

(KK) Så fin du er! På sosiale medier er hjertene mange og himmelen alltid blå. Er du en av dem som irriterer deg over kosepraten, bør du lese dette. Digital pludring er bra for deg, kommer det fram i en ny norsk bok.

 

Barbro Lill Hætta (43) fra Harstad har postet et bilde av familien på Facebook. De spiser frokost på terrassen i Harstad og i bakgrunnen strekker snøkledte fjell seg til himmels, det hele er perfekt. Hele 164 av Barbro Lills 1 428 Facebook-venner har klikket «liker». Samtidig har de hentet fram arsenalet av godord og trippeltrykket på smile- og hjerteemojiene.

Det er en typisk dag på Facebook. Tidslinjene fylles opp av koseprat og solskinnsadjektiver – og så klart kattevideoer. Irriterende? For noen, kanskje. Men nå viser forskningen at vår digitale «syklubb» faktisk er nyttig. Oppdateringer og småprat som dette, er et sosialt superlim, sier forfatter og medieviter Ida Aalen. Hun ga nylig ut boken Sosiale medier.

– Folk irriterer seg over småpraten. Jeg vil renvaske den, fordi den har stor verdi. Gode relasjoner er avgjørende for å leve et godt liv. Det er en naturlig impuls hos mennesker å forsøke å holde seg inne med dem rundt oss. Småpraten er en del av det å skape gode relasjoner. Forskjellen er at vi med sosiale medier har flyttet den fra kantina til nettet, sier Ida Aalen til KK.

Ida sammenligner det med sjimpansenes luseplukking.

Se flere saker publisert i KK»

– Sjimpansene plukker lus av hverandre. Men de har ikke så mye lus at de behøver å bruke hele dagen på det. Luseplukkingen har nemlig også en sosial funksjon. Når de steller hverandre, signaliserer de interesse for individene i sin gruppe, og det er viktig. De andre apene kan også se hvem som steller hvem. Lederen av en sjimpanseflokk er ikke nødvendigvis den sterkeste, men kan være den som har flest allierte.

Menneskers relasjonsbygging er ikke ulik apenes. Vi «plukker lus» eller «steller» hverandre både på bussen og på nett.

– Det er derfor vi gir komplimenter og pludrer. Det er ikke noe å skamme seg over for det er dypt menneskelig.

Teknologien gjør det mulig å stelle hverandre i mange kanaler. Bygge relasjoner på kryss og tvers av fjell og landegrenser. Barbro Lill er født i Kautokeino, men har bodd flere andre steder i Norge, blant annet i Oslo der hun jobbet som statssekretær. Nå bor hun i Harstad og jobber som kommuneoverlege. Hun gleder seg over å ha mulighet til å følge de menneskene hun har hatt relasjoner til gjennom livet, også nabobarna hun lekte med i første klasse. Ikke minst er det godt å følge med slekta som er spredt utover hele landet.

– Jeg liker å ha kontakt med de menneskene jeg ikke ser i det daglige og ønsker å være til stede i livene deres. Jeg setter pris på bilder av barna til mine søskenbarn på sin første skoledag eller når de mister en tann, sier Barbro Lill.

 

FaDu kan diskutere saker som er viktige for deg og dele erfaringer i sosiale medier. Faksimile fra KK.

Du kan diskutere saker som er viktige for deg og dele erfaringer i sosiale medier. Faksimile fra KK.

Mye tyder på at kvinner er bedre på småprat og nettverksbygging enn menn, sier Ida.

– Man sier alltid at menn er flinkere til å bygge nettverk, men det er en myte. Kvinner har flere bekjente og slår lettere av en prat med naboen over gjerdet. Det er ikke noe menn gjør så lett. Men fordi kvinners kommunikasjon tidligere ikke var relatert til jobb, har det ikke blitt regnet som nettverksbygging. Man vet ikke om man er født sånn eller blitt sånn.

Kvinner er også overrepresenterte på Facebook og i bildedrevne kanaler som Instagram. Menn er i flertall på Twitter.

I tillegg til skryt for sommerklippen til bikkja dit, er det også mulig å få sosial støtte og hjelp en helt vanlig dag på Facebook. Trenger du kjapt råd om hotell i Paris, vil du nok få det på rappen. Er du gravid, vil du kunne finne andre å chatte med som vet nøyaktig hva det vil si å ha hovne ben. Det å ha sosial støtte er også viktig for mennesker. Sosial støtte er viktig for at du skal føle deg trygg og være tilfreds med livet, viser all forskning. Men for å få hjelp og støtte, er du også avhengig av å ha folk rundt deg.

– Har du en stor og variert flokk rundt deg, vil sjansen for å få løst en utfordring være større, sier Ida.

Og det forutsetter altså at du bygger og pleier relasjonene dine. Men sosiale medier kan brukes til mer enn å dyrke relasjoner. Barbro Lill, for eksempel, poster ikke bare bilder av familie og de vakre omgivelsene hun bor i. Hun er engasjert i mange saker og har sittet i styrer for foretak og organisasjoner. Hun forsøker å skape balanse på sin profil.

– Jeg er opptatt av helsepolitikk og er opptatt av gode sykehus. Derfor deler jeg ofte fagartikler som jeg tror kan ha allmennytte.

Hun mener man kan bruke sosiale medier til gjøre en forskjell.

– Man kan løfte et tema. Er vi mange nok som løfter, kan vi forandre, sier hun.

Man også endre holdninger og skape mer åpenhet om saker som kan være vanskelige å snakke om, sier Ida. Som for eksempel aborter. Blogger Susanne Kaluza tok opp abortsaken da det ble foreslått at legene skulle kunne ha reservasjonsrett for en tid tilbake siden

– Mange støtter abortsaken. Men ingen forteller at de selv har tatt abort. Det er ikke noe man snakker om, selv om statistikkene viser at mange har tatt abort. Men etter denne saken, begynte å folk å fortelle om det. At man forteller om abort eller vold i forhold kan bidra til at mennesker som har opplevd dette ikke blir en kategori, men at det heller blir en situasjon du er i. Samtidig skal være man klar over at ikke alle kan eller bør dele. De personene som deler slike opplevelser, kan ha mer å vinne på det enn en person som kanskje er økonomisk avhengig av en voldelig partner.

Barbro Lill har også en åpenhetsagenda i sosiale medier. Hun er mor til Iver, en gutt som har autistiske trekk og en lett psykisk utviklingshemning. Nå planlegger hun en post som handler om det.

– Til å begynne med kjente jeg en sorg. Men jeg har skjønt at det er han, og ikke jeg som skal være fornøyd med livet han har. Og han er strålende fornøyd. Jeg ønsker med en slik oppdatering å skape åpenhet rundt det å ha barn med ekstra behov.

Denne saken ble publisert i KK 37-2016. Se flere saker publisert i KK»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *