Barna til karrieremødrene gjør det bedre

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ANNE ELISABETH NÆSS 

(KK) Angelica Montéz de Oca (54) har alltid dårlig samvittighet overfor barna. Men det behøver hun ikke å ha. Barn av yrkesaktive mødre, lykkes i større grad enn barna til hjemmearbeidende mødre, viser ny forskning.


Angelica Montéz de Oca
(54) fyker rundt på høye hæler på Grand Hotel i Oslo. Hun hilser på kollegene hun møter i trapper og korridorer, mens hun forteller om alt det spennende som skjer på hotellet.

– Under Nobel-uken spilte Kygo her og det var kjempemoro. Alle kom for å se og være med på festen, sier Angelica til KK.

Hun er kommersiell direktør på hotellet og har også en lang og spennende karriere i store internasjonale selskaper bak seg. I tillegg er hun mamma til tre voksne barn. Eldstedatteren Alexandra Drummond (31) driver sitt eget filmproduksjonsselskap i Los Angeles. Den yngste datteren, Samantha Skogrand (26), er journalist i TV 2. Bonusgutten Jacob Jettman jobber i banken SEB.

– Det jeg er mest stolt av i livet mitt, er barna mine, sier Angelica.

Hun er like glad for at de har lyktes som for at de har blitt fine mennesker. Men det er kanskje ikke tilfeldig at de har lyktes. Barn av karrieremødre lykkes nemlig i større grad enn barn av hjemmearbeidende mødre, kommer det fram av en stor studie utført av forskere ved Harvard Business School. Forskerne har undersøkt data fra 31 478 respondenter i 24 industrialiserte land i perioden 2002-12. Forskerne snakker om en såkalt «working mom effect». En av de gunstige effektene er døtre av utearbeidende mødre tjener mer og oftere får lederposisjoner. Hva gutter angår, viser studien at de blir mer likestilte som voksne og gjør mer husarbeid. Det finnes lignende studier gjort i Norge med samme resultat.

Se flere saker publisert i KK her »»

– Kvinner oppdratt av en utearbeidende mor, gjør det rett og slett bedre i yrkeslivet, sier professor Kathleen McGinn ved Harvard Business School i en artikkel publisert på universitetets nettsted.

Hun har gjennomført studien sammen med to andre forskere.

Angelica fikk sitt første barn da hun var 23 år og har jobbet siden barna var små. Ja, fra de var babyer.

– Jeg hadde planlagt å være hjemme. Men det varte ikke så lenge, kanskje et halvt år eller ett år. Jeg ble rastløs. Jeg fikk jobb i konsulentselskapet McKinsey. Det er et amerikansk selskap, og derfor jobbet jeg mye og var ofte på reise.

Men selv om barna trivdes både i barnehagen og på skolen, hadde hun dårlig samvittighet. Konstant.

– Jeg brakte disse barna til verden og jeg et enormt ansvar. Og jeg har alltid hatt dårlig samvittighet overfor dem. Selv i dag har jeg dårlig samvittighet hvis de ringer og spør om vi skal spise sammen, og jeg sier at jeg er opptatt. Alle mødre burde få en tatovering hvor det står «dårlig samvittighet». Jeg tror selv hjemmeværende mødre føler det sånn. Men jeg har til tross for jobben, alltid vært til stede. Vi har alltid spist frokost og middag sammen og delt mange interesser, som musikk, film, politikk og nyheter. I dag går det ikke en dag uten at vi snakker sammen på telefon eller mailer hverandre.

Angelicas eldste datter, Alexandra Drummond, sier på telefon fra Los Angeles at hun ikke har savnet noe i oppveksten.

– Vi har aldri følt at hun ikke var der. Hun var flink til å finne en balanse, vi spiste for eksempel alltid middag sammen og vi fikk mye kjærlighet.

Grunnen til at barn av karrieremødre oftere lykkes, kan være at foreldrene er viktige forbilder, mener forskerne.

– Foreldrene våre lærer oss hva som er forventet av oss. Når du jobber og driver med flere aktiviteter, viser du at det å gå på jobb er bra og at det er noe kvinner gjør. Beskjeden er: Hvis din mor ikke var hjemmeværende, så hvorfor skal jeg være det? Når du jobber, gjør du barna din en tjeneste, for da viser du at menn og kvinner har flere roller. Det skaper mer likhet i samfunnet, sier McGinn.

Hjemme hos Angelica var det å jobbe normen.

– Barna har alltid sett meg jobbe. Jeg har også fra de var unge oppmuntret dem til å jobbe, ikke bare fordi de skal ha sine egne penger, men fordi du lærer mye av det. Du lærer å komme overens med folk, du må vise hva du kan og gjør du noe galt, må du rydde opp.

Arbeidsmoralen håper og tror hun har gått i arv.

– En av døtrene mine ringte meg og fortalte at hun var syk, men at hun likevel hadde gått på jobb. Hun sa: «Dette er din skyld. Jeg hadde ikke samvittighet til å være hjemme». Det er bra, mener jeg.

Angelica vokste selv opp med en utearbeidende mor i California, USA.

– Moren min kom fra Mexico til USA som aupair. Men hun fant ut at hun tjente mer på å jobbe på en fabrikk, hvor hun sydde forklær, enn på å passe barn. Hver morgen var det på med kjole og høyhælte sko. Hun var nok den mest velkledde på arbeidsplassen. Hun var et eksempel når det gjaldt å være presentabel, punktlig og profesjonell, og ble også én gang kåret til årets medarbeider.

Også yngstedatteren Samantha husker et tilsvarende scenario fra sin egen oppvekst.

– Jeg synes det var så kult å se mamma ta på seg høyhælte sko og gå på jobb på kontor. Også lekte jeg selv med kontorrekvisita som telefon og tastatur. Men det at jeg har fått en karriere, skyldes ikke at mamma var i jobb. Det tror jeg har med verdiene vi fikk av henne, sier Samantha Skogrand til KK.

Angelica er ikke overrasket over at forskningen nå kan vise at barna faktisk har godt av at mor er i arbeid. Selv vil hun ikke være noen talsperson for utearbeidende mødre, men sier at det må være opp til hver og én å finne sin måte å leve livet på.

– Det er i dag fullt mulig å kombinere jobb og familie, sier hun. – Å være selvstendige og uavhengige, er viktig, for både kvinner og menn.

Stine Arneberg og barna Jakob, Selma og Oskar. Faksimile fra KK. Foto: Anne Elisabeth Næss

Stine Arneberg og barna Jakob, Selma og Oskar. Faksimile fra KK. Foto: Anne Elisabeth Næss

Når Stine Arneberg (34) åpner døren til sitt hvitmalte hus på Nordstrand i Oslo, dufter det herlige av nystekte boller. Rundt bena på Stine spretter tre aktive barn: Jakob (7), Selma (4) og den blide, lille rødtoppen Oskar (18 måneder). Stine er hjemmeværende, og bare Selma går i barnehage, tre til fire dager per uke. Hun kaller seg aktivist for hjemmeværende mammaer, for hun har ikke jobbet etter at hun fikk sin første gutt for sju år siden. Hun er også medlem av organisasjonen Tid for barn som jobber å styrke morsrollen. Før det jobbet hun med markedsføring og grafisk design, ja, hun startet å jobbe allerede da hun var fjorten år.

– Da permisjonstiden var over, hadde jeg fått jobb og barnehageplass. Men da jeg skulle kjøre til jobben på den andre siden av byen tok det én time hver vei. Jeg tenkte at jeg ikke kunne bruke mer tid på jobb, enn det jeg brukte på å være sammen med ungen min. Det kjentes helt galt. Så jeg bestemte meg for å gjøre det som være viktigst: være sammen med ham.

Økonomisk gikk det også rundt, med bare lønnen til mannen Kristoffer Persson, som er revisor.

– Hvorfor skulle jeg gå mot mammainstinktet for å tjene penger som vi ikke trengte? Jeg tenkte også at disse årene kommer aldri tilbake. Og den ekstra bilen eller det store huset, kunne vi vente med.

Men hvorfor ble det henne som ble hjemmeværende og ikke han?

– Mannen min og jeg er likestilte i foreldreskapet, og vi er enige om denne beslutningen. At det at ble meg og ikke ham, er mer tilfeldig og skyldtes jobbsituasjonen. I tillegg er det jo jeg som ammer, og det har jeg gjort lenge. Vi kvinner er også annerledes enn menn. Vi er mer sensitive.

Dagene i det hvite huset er fylte med oppgaver, leker og logistikk, som i alle andre familier.

–  Vi står opp og bringer på skole, og Selma til i barnehage noen dager per uke. Deretter leker eller leser jeg for minstemann, Oskar. Så går vi kanskje en tur. Utenfor her har det vært noen fantastiske gravemaskiner og det er morsomt for en som er så liten. Eller vi går tur opp til en kolle her i nærheten eller ned til en elv hvor vi kaster litt stein. Så går vi hjem og mens han sover, dusjer jeg og gjør andre ting i huset. Deretter er det henting. Vi spiser middag sent og legger barna kanskje åtte.

Andre dager er Selma hjemme fra barnehagen.

– Da leker barna sammen. De har blitt gode venner og det er fint at de får dyrket det. Jeg som mamma, kan lære dem helt andre ting enn det en pedagog kan. Pedagogikk betyr læring, mens vi mammaer er mammaer. Jeg kan lære dem å sette ord på det de føler og her kan de bli sett uansett, fordi jeg er tilstede. De kan også se at jeg blir sliten og lei, og det er greit, det vil kanskje ikke en pedagog vise. Men det er ikke sånn at vi sitter og duller hele tiden. Det er ting som skal gjøres og jeg kan ikke leke med barna hele tiden.

Stine har i løpet av årene som har gått, lest mye av forskningen rundt barn og deres behov. Hun leser den kritisk, nøkternt og stiller spørsmål ved metodologien.

– Når det gjelder den amerikanske studien, så inkluderer den alle mødre som har jobbet i løpet av barnets første fjorten år. Den sier ingenting om hvor mye mødrene har jobbet, innvender hun.

Hun påpeker at det finnes studier som viser at barn drar nytte av at mor er hjemme det første året.

– Vi vet barn ofte har separasjonsangst og den gir seg mot slutten av det andre leveåret. Det er flott at vi har barnehager. Men det er også forskjell på folk. For barn fra mindre ressurssterke familier vil barnehagen være gunstig, sier hun og refererer til en rekke undersøkelser som viser at barn fra familier fra lave sosioøkonomiske kår, vil ha nytte av læringen i barnehagen.

– Mine barn lider ikke og de fleste norske mødre er glupe nok til å stimulere barna. Og du trenger heller ikke mastergrad for å ta deg av en ettåring.

Hun glad for at hun har lyttet til sin egen magefølelse og for at mannen gjør det mulig for dem å leve livet i tråd med deres verdier. Men det største aberet, er å måtte forsvare valget utad. Folk opplever det som kontroversielt. Du mister sosial status, blir liksom ingen.

– Å ha en karriere og en aktiv fritid, er så viktig i vårt samfunn. Det å være hjemmeværende oppfattes som negativt. Jeg er liksom bare hjemmeværende.

Men hun forsøker å slutte å snakke om seg selv som «bare hjemmeværende».

–  For litt siden møtte jeg en mann på en fest. Han fortalte meg hele sin historie, og så spurte han hva jeg drev med. Jeg sa: «Jeg er bare hjemme med barna, jeg». Men jeg tenkte etterpå at jeg må slutte å snakke om det som «bare». Det å være med barna mine, er den viktigste jobben jeg kan ha. Da bestemte jeg meg for å slutte å snakke om valget mitt som noe som ikke er bra.

Likestillingsmessig er det også et paradoks at kvinners valg nedvurderes, sier hun.

– Skal kvinner jobbe like mye som menn, så blir det likestilling på menns premisser og barna blir redusert til en sak vi ikke har tid til. Vi blir lurt til å tro det er likestilling fordi samfunnsøkonomene sier det.

Sier mammaaktivisten mens ungene løper og hopper fornøyde rundt på stuegulvet.

På Harvard Business School er ikke professor McGinn ikke enig.

–  Forskingen viser at om du har en jobb du elsker så hjelper du ikke bare deg selv både økonomisk og personlig, men du hjelper også barna dine.

KK: Sosiale medier er bra for deg

 

Barnepsykologen:
Aktive mødre gir kompetente barn 

 

 

Psykologspesialist Magne Raundalen peker på at norske barn er veltilpassede og fornøyde og at vi har lyktes med å kombinere jobb og familie.

Det er ingenting som tyder på at norske barn lider som følge av at mamma også har en jobb. Tvert imot, mener den kjente barnepsykologen.

– Barna i dag trives bedre med foreldrene og tilbringer mer tid hjemme enn tidligere generasjoner, sier Raundalen til KK. – Vi har lyktes med å lage en god barnehage. Vel 90 prosent av ettåringene går i barnehage. Foreldrene klarer å lage trygge og forutsigbare rutiner som består i at man står opp om morgenen, går på jobb og i barnehage og etter det, kommer hjem til andre rutiner. I dette er det rom for både det hverdagslige og for overraskelser. Det er ingenting som tyder på at vi er i krise.

Raundalen sier at forskningen viser at mødre fra høyere sosioøkonomiske kår, snakker oftere mer med barna og bruker mer komplisert språk. Det bidrar til at barna får bedre språk noe som gjør dem bedre rustet til utdanningsløpet.

– Det er klart det finnes hjemmearbeidende mødre, som tilbyr gode oppvekstmiljø. Men enkeltmødrenes kapasitet kan ikke brukes til å lage et flyfoto av Norge.

Dette sier forskningen

* Barn drar nytte av at en av foreldrene er hjemme med dem det første året. Er det dårlige forhold i hjemmet, vil en god barnehage kompensere for hjemmemiljøet. God tilknytning er viktig for barnets helse og utvikling.
* Barn får normalt separasjonsangst fra cirka 7 – 8 måneder og den vedvarer fram til cirka 18 måneder. Deretter vil den gradvis gå over.
* Barn av utearbeidende mødre, gjør det bedre sosialt, i skolen og i arbeidslivet. Disse barna vil også jobbe mere og være mere likestilte. Foreldrenes utdanning er en viktig faktor.
* En norsk studie viser at noen barn har faglig utbytte av å ha en forelder hjemme i stedet for å være i aktivitetsskolen, dette kan skyldes kvaliteten på ordningen.
* Tidlig læring er viktig for gode resultat i skolen. Barnehagen kan, om kvaliteten er god, tilby læring som gir dem faglige fortrinn.

Kilder: Harvard Business School, Helsenett, Journal of Political Economy, SSB


Tre viktige tall om jobb

* 77,1 prosent av norske kvinner er i arbeid
* 13,9 prosent av norske kvinner jobber deltid
* Bare en fjerdedel av norske toppledere er kvinner.
Kilde: SSB

Denne saken ble skrevet for KK i 2016. Se flere saker publisert i KK her »»

Del saken ...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on PinterestShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *