Et livreddende strøk av blått

AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: CHRISTIAN LOMBARDI

(A-MAGASINET) – Doctorita, mitt folk dør. Kan du hjelpe oss?

 

Denne meldingen mottok kjemikeren Pilar Mateo (47), da hun i 1997 hadde tatt patent på en maling med innsektsmiddel som skulle brukes mot kakerlakker på spanske sykehus. Den bolivianske legen Cleto Cáceres overtaler  Mateo til å reise til Bolivia for å se om den nye malingen kan hjelpe de syke i hans i hans landsby i Santa Cruz, Bolivia. Der, som i mange andre av de Mellom- og Sør-Amerikanske landene er mange dødelige syke som følge av en parasitt som overføres i det de blir bitt i ansiktet av en kissing bug (på norsk: tege) mens de sover om natten. Det vesle kysset fører til Chagas sykdom, som dreper langsomt innenfor veggene av papp, plast, strå og palmeblader i Mellom- og Sør-Amerika.

Stum fattigdom

Året etter er hun i Santa Cruz, på grensen mot Paraguay med koster og maling til å male 300 hus. Malingen som har fått navnet Inesfly 5A IGR, innholder et vekstregulerende virkemiddel som stopper tegenes biologiske syklus. Og som dermed kan fjerne årsaken til sykdommen som dreper så mange som 45 000 mennesker årlig. Hun setter i gang med å male. Hjembyen hennes, Valencia, finansierer prosjektet, for hvem i Bolivia har penger til overs til å male de fattiges hus? Og hvem vet om det nå er verdt pengene? Noen lignende har man aldri sett.

– Det er ingen interesse for å hjelpe de fattige. Ingen tjener på det, tvert i mot, de rike holder seg rike gjennom at de fattige forblir der de er og at de fortsetter å være analfabetiserte og stumme av dårlig selvtillit, sier Pilar Mateo.

En artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening fra i fjor går henne i møte. Der fremgår det på verdensbasis blir brukt 106 milliarder amerikanske dollar på helserelatert forskning og utvikling. 90 % blir brukt på helseproblemer som affiserer mindre enn 10 % av verdens befolkning.

En død som ikke vekker oppsikt

– Min maling er ikke bare enda et produkt på markedet, men et verktøy som bidrar til å forbedre folks levekår, sier Pilar Mateo.

Det nye i Mateos medisin er mikrokapsler som over en periode på flere år frigjør veksthemmende virkestoffer som stopper utviklingen til tegene som bærer med seg parasitten Trypanosoma cruzi. Denne parasitten fører til sykdommen som har fått navnet sitt fra den brasilianske legen, Carlos Chaga, som i 1909 diagnostiserte sykdommen. Parasitten forårsaker infeksjonssykdommer i den første tiden etter infiseringen, og i andre stadium, av og til et decennium senere, skader på hjerte, indre organer og nervesystem.

– Det eksploder ikke som bomber, eller smeller som skudd. Som sulten, dreper den taust. Som sulten dreper de tause; de som er fordømte og lever i stillhet, skriver forfatteren Eduardo Galeano om sykdommen.

For små barn er dødeligheten høy allerede i sykdommens første stadium. Det finnes i dag medisiner, men pasienten må få medisinen raskt. Når sykdommen går over i sin andre fase er det for sent. Ofte vet man ikke at man er infisert før lenge etter at man er bitt. Sykdommens første fase kan være symptomfri.

Leger uten grenser har arbeidet med Chagas-syke pasienter siden 1999. De er kritiske til kvaliteten og den høye prisen på den tilgjengelige medisinen, nifurtimox og benznidazol, som koster en boliviansk månedslønn i innkjøp og den dårlige distribusjonen av preparatene.

– Det er ikke utviklet nye medisiner til behandling av Chagas siden de første kom på markedet for 40 år siden, sier José María Bruscas, koordinator for Leger uten grenser i Bolivia.

For medisinselskapene er Chagas-syke er et uinteressant marked. Leger uten grenser kaller sykdommen verdens mest neglisjerte sykdom.

Se flere saker publisert i A-magasinet/Aftenposten her »»

 

Endrer kårene

– Forskjellen på medisinen og malingen er at medisinen ikke gjør noe med årsaken til sykdommen. Malingen fører på sikt til at bærerne av sykdommen, tegene, forsvinner fra husene, sier Pilar Mateo. – Ordinær spraying med innsektmiddel dreper de voksne insektene, men ikke eggene. De har derimot vist seg å bli resistente mot virkemidlene i sprayen. Malingen utrydder egg, larver og voksne insekter. Det er viktig at malingen skal være så økologisk bærekraftig som mulig og at den ikke er dyr. Man maler med års mellomrom, mens med spraying så må det sprayes jevnlig for å holde krypene unna. Det er dyrt og bieffektene er mange.

Forskningskoordinator i Verdens helseorganisasjons program for forskning på tropesykdommer (TDR), Janis Lazdins, mener Pilar Mateos arbeid er interessant.

– Jeg mener at middelet vil være et nyttig instrument i bekjempelsen av insekter som sprer parasitter. Mateos produkt bidrar til forbedring av de berørte menneskenes bolig på en kostnadseffektiv metode, sier Jans Lazdins.

Det er gjennomført flere uavhengige studier av produktets preventive effekt og resultatene er gode. I det spanske helseministeriets Instituto de Salud Carlos III) har malingen kommet godt ut av det i forhold til irritasjon, cykotoksitet (giftig for cellene) og mutagenisitet (endring av arvestoffet). I Colombia som også er berørt av Chagas-plagen, er det gjort prøver på effekten.

– Våre undersøkelser viser at produktet har god preventive egenskaper, sier Adolfo León, ved veterinær- og zoologisk fakultet ved Universitet i Tolima, Colombia.

Leger uten grensers trupp i Bolivia er kritiske.

– Leger uten grenser kjenner ikke effekten av dette produktet godt nok, men ut fra et medisinsk synspunkt vil kun forebygging, den eneste effekten dette produktet har, ikke være tilstrekkelig, sier José María Bruscas i Bolivia.

Lege Gunnar Hasle har tropemedisin som spesialfelt mener at det må flere tiltak til:

– Tiltak som reduserer antall verter reduserer sykdomstilfellene vil være nyttige. Det er sjeldent at ett eneste tiltak er nok til å utrydde en sykdom. Når det gjelder malaria, må man bruke myggnett over sengene, sanere klekningssteder for mygglarvene og behandle dem som er syke. Om denne sykdommen enkelt kan utryddes ved hjelp av antiinsektsmaling er nesten for godt til å være sant, sier Hasle.

Malingen har effekt

I årene etter de første forsøkene og frem til i dag feier Mateo gjennom Latin-Amerika med malekost og maling. Der hvor det ikke er vegger å male setter hun opp vegger. Det blir malt i Argentina, Mexico og Costa Rica med støtte fra regjeringene, EU og Valencia. Prosjektet vekker oppmerksomhet, ikke bare i Spania, men i store deler av verden. Mateo blir stadig nominert til gjeve priser og den valencianske regjeringens gir henne sin fortjenestespris. Den spanske hæren ønsker Mateos bistand til å kunne beskytte seg mot insektbrakte parasittsykdommer i Afghanistan. Mens i stillhet, i sumpene på grensen mot Paraguay, merker guaranífolkene en endring. I 2005 konstateres det at ingen barn som er oppvokst i hus malt med Inesfly har fått Chagas sykdom. 30 prosent av husene som er sprayet med regulært insektmiddel er fortsatt infiserte.

– Det er stort for meg at jeg kan bruke kunnskapen min som egentlig er tiltenkt de rike landene, på å gjøre noe med fattige folks levekår, sier Pilar Mateo.

Den livreddende malingen oppstod i familien Mateos malingsfabrikk.

– Jeg leste om kakerlakkplagen på spanske sykehus og utviklet som en del av doktorgradsarbeidet mitt en maling som inneholdt insektmiddel. Senere utviklet jeg brann- og rustsikre malingstyper. Og så kom denne telefonen som gjorde at prosjektene og livet mitt tok en annen retning.

Finansene

Like mye som guaranífolkene har fått endret sitt liv, har ledd i den globale økonomiske livssyklusen fått forandret sine.

– Jeg mottar trusler, sier Pilar Mateo. – Det er klart at jeg er en trussel for dem som produserer insektmidler og som vil tape inntekter på at mine produkter kommer på markedet, men også fordi varene mine distribueres uten gevinst. Det er mange korrupte ledd i Latin-Amerika som mister smøreinntekter.

Mateo utvikler nå også prosjekter i forhold til malaria og Nilvirus og også her skal den smittebringende myggens livssyklus stoppes. Og det er vestlige turister som skal betale for dette..

–  Vi lager klær som sprayes med tilsvarende teknologi. Slik bidrar man til å bekjempe fattigdom og sykdom, sier Pilar Mateo.

Se flere saker fra Sor-Amerika her »»

 

FAKTA: Chagas sykdom

•    Brasiliansk Carlos Chagas oppdager sykdommen i 1909.
•    Det er parasitten Trypanosoma cruzi som er årsaken til sykdommen og som fraktes med teger, til mennesker og husdyr.
•    Sykdommen rammer mellom 18 og 25 millioner mennesker og er skyld i 45 000 årlige dødsfall. Sykdommen er et problem for Mellom- og Sør-Amerikas fattige.
•    Tegene lever i strå- og leirhus og blir infiserte av sykdomsparasitten gjennom å bite infiserte dyr eller mennesker. Parasitten bringes videre når den suger blod neste gang. Tegene kalles kissing bugs fordi de biter rundt munnen og øynene på sovende mennesker. Det er ikke bittet som er farlig, men sekretet som billen legger igjen. De smittede vet ikke at de har blitt bitt og kan for eksempel klø seg og slik hjelpe parasitten inn i blodet.
•    Kan smitte ved blodoverføring, organtransplantasjon og svangerskap.
•    Sykdommens har en akutt og en kronisk fase. Den akutte fasen i de første månedene etter infeksjon gir infeksjoner rundt bittstedet, feber, utmattelse, smerter, hodepine, hovne lymfekjertler utslett, appetittløshet, diaré, oppkast forstørrelse av lever og milt. Hovne øyelokk på den siden av ansiktet hvor personen er bitt er typisk; den bitte klør seg og gnir billesekretet inn i øynene. Sykdommen kan være symptomfri i mange år og så blusse opp og ødelegge pasientens hjerte, indre organer og nervesystem.
•    Sykdommen kan behandles med antiparasittbehandling i første fase. Økt levestandard, ordentlige boliger, rent vann, gode diagnostiseringsmetoder og fjerning av vertsdyr vil sammenlagt bidra til å redusere antallet sykdomstilfeller.

Bolivia

Bolivia ligger i Sør-Amerika og grenser til Brasil, Paraguay, Argentina, Chile og Peru.
Antall innbyggere: 8,8 millioner (quechuafolk: 40 prosent, 24 prosent aymarafolk, 27 prosent mestiser, 8 prosent hvite, guaraní-grupper).
Språk: Spansk, aymara, quechua og guaraní
Hovedstad: La Paz
Brutto nasjonalprodukt per innbygger: 2500 dollar (cirka 15325 kroner. Tilsvarende for Norge: 461 000 kroner ifølge SSB)
Eksporterer: Naturgass, tinn, sink, soyabønner, sølv og tømmer.
Helse- og sosiale forhold: Man anslår at rundt 20 prosent av befolkningen er analfabete. Barnedødeligheten er på henholdsvis 70 og 68 for gutter og jenter per 1000 barn (Norge: 4 for både gutter og jenter). 28 prosent av barna under 9 år er under- eller feilernærte. I 1992 hadde 70 prosent av befolkningen ikke tilgang på adekvat utdanning, bolig og helsestell. Det er særlig på landsbygda og blant enspråklige urfolk at helseforholdene er dårlige.

Kilder: Inesfly, World Health Organization, Encyclopædia Britannica, Folkehelseinstituttet, Pan American Health Organization og Leger uten grenser.

Denne artikkelen ble publisert i A-magasinet, Aftenposten 11. mai, 2007. 


Del saken ...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on PinterestShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *