Naturlig vakker

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST Foto: FRAN FERNÁNDEZ

(DAGSAVISEN) Menorca er stedet for deg som setter bading, vandring og middelhavskost øverst på ønskelisten.

 

Plask. Vannet er 27 grader, så det er knapt avkjølende. Bare herlig. Småfisk leker rundt tærne. Vannet er klart nok til å studere den pussige oppførselen deres selv uten dykkermaske, ja du ser faktisk den hvite bunnen mange meter nedenfor. Plutselig er det lett å være menneske.
– Dette er Karibia, men på Menorca, sier båtfører Daniel og hiver seg i en barnslig salto rett ut i vannet.
Han sier han ikke ønsker noe annet liv enn å bade, fiske og frakte turister på tur rundt øya. Det er vel egentlig sånn vi vil ha det i livet. Enkelt, ukomplisert og med mye lek.

MIDDELHAVSLANDSKAPER

Vakre Menorca. Øya er en av de spanske Balearene og ligger i Middelhavet, 200 kilometer øst for Barcelona og Valencia. Her finnes alt det man elsker med Middelhavet, samlet på en liten flekk. De hvite kalksteinsklippene. Pinjene som våger livet, der de lener seg dumdristig utover kanten på klippene. Mandeltrærne som blomstrer som pikerom på våren. Duften av timian og rosmarin på de tørre, okergule stiene. Badebuktene som er som skåret ut for kjærestepar som vil ha verden for seg selv. Og så åtte små byer der du kan spise hummer, handle vin, ost og sandaler.

Se flere saker publisert i Dagsavisen »»

 

HISTORISK ØY

Menorca er den nest største av de spanske Balearene. Her har det bodd mennesker siden steinalderen og historien er fargerik og dramatisk. I 123 før Kr. ble Balearene innlemmet i Romerriket. Den strategisk gode beliggenheten og tilgang til råvarer var viktige motiv, ikke minst var folk her gode på vinproduksjon. Da maurerne erobret Spania, reiste de ut til disse øyene også. Men maurerne var driftige bønder og dyrket i terrasser og innførte kunstvanningsteknologi. I 1713 ble øyene britiske som følge av Utrechtfreden, men ble igjen spanske i 1802. Den gamle katedralen i byen Ciutadella summerer enkelt opp deler av historien. Den gylne katedralen er bygget over en liten moské maurerne hadde anlagt her.

KONGELIG NYTELSE

Er det godt nok for kong Juan Carlos, er det godt nok for oss, tenker Dagsavisen og tar på seg restaurant Es Plas hummersmekke. Den spanske kongefamilien bruker ofte sommerdagene på yachten sin rundt Mallorca og Menorca. Es Pla ligger i den småfornemme byen Fornells som også har en stor båthavn. Stedets mest berømte restaurant er nok Es Pla, hvor kongefamilien ofte har spist lunsj. Skjønt sist de var her, bestilte de stedets hummersuppe og fikk den fraktet ut til båten sin. Suppen koster 75 euro, noe som er avsindig dyrt i spansk målestokk og spesielt i lunsjtida, når de fleste restaurantene byr på rimelig dagens.

Hovmesteren kommer med suppeterrinen på en trillevogn og viser stolt fram mesterverket før han serverer, mens alle sitter spent og venter. I kraften med tomat og safran er det store, saftige, hvite biter av hummer. Det smaker karamell, hav og ganske enkelt vidunderlig, mens vi skyller ned maten med klunker av rosé og hvitt i glassene.

– Dette er Karibia, men på Menorca. Daniel, båtfører

STASELIG STOPPESTED

Som i Spania for øvrig er mat og drikke svært viktig. På øya dyrkes det korn, oliven, grønnsaker og det lages vin i småskala. David Casals kommer fra gården Hort Sant Patrici og har studert arkitektur i Barcelona. Men han gikk lei av støy og mas i byen og vendte hjem til gården hvor han giftet seg med Cayetana. Gården produserte ost og olivenolje, men i 2002 satte han i gang med vindruer. I 2008 kunne han åpne de første flaskene tuftet på chardonnay, syrah og merlot. Både ysteriet og bodegaen gjorde han om til noe man virkelig kan få hakeslipp av, rustikk logistikk er blitt erstattet av skarpe og elegante linjer. Men det er likevel maten som er det viktigste.

– Vi forsøker å lage vinen slik at den blir god til hummer, sier Casals og byr på prøver ute på en av de svalende patioene.

Og selvfølgelig med oster til, noen lyse og blide, andre mer bestemte i smaken. Mens Mallorca har tillatt at hotellkjedene har bygd slik det passet dem, har politikerne på Menorca vært mer forsiktige. Her skal naturen vernes. Men det er likevel åpent for forsiktig turisme. Derfor har Casals bygget om i tråd med den politiske konsensus. Det staselige våningshuset er bygget om til et vakkert hotell som hadde fått Wallpaper-skribentene til å dåne.

– Jeg har lagt gulvene selv. Men jeg har fått hjelp av en blikkenslager i byen her som har laget opplegget til baderomsinnredningen. Etter mine tegninger.

NATURLIGVIS

Det er turister på Menorca. Men det er ikke enorme horder. Det er ikke skilt med turistmenyer eller veldig mange store hoteller. Men du hilser på dem idet de glir forbi deg i vannet i en kajakk, eller når du treffer dem med vandrestav på stiene.

– Folk som kommer hit er interessert i natur, vandring, padling eller mountain biking, sier Mathieu Nieuwland fra Belgia.
For her er naturen rett utenfor døra.

Nieuwland jobbet som siviløkonom i en bank i Belgia, men var aldri lykkelig. Så dro på han på ferie til Menorca. Og reiste aldri tilbake til kontorpulten i banken. Nå driver han med alt mulig i turistnæringen, blant annet som sykkelguide. Utfordringer er det nok av på Menorca, det er blant annet krevende å riste over små og store knauser og gjennom kratt som dekker til de støvete stiene. Men du verden så morsomt. Musklene skjelver og du glemmer fort ubetalte regninger mens du konsentrerer deg om å holde balansen mens du sikksakker deg over skog og hei.
Så plutselig kommer du til veis ende. Stien faller og nedenfor ligger det en hvit bukt med smaragdgrønt vann.
– Hva er vel bedre enn dette, stråler Mathieu.
Ingenting, svarer vi.
Ingenting er deiligere enn å kaste seg ut i vannet og bare puste ut.

Denne saken ble publisert i Dagsavisen i 2013. Se flere saker publisert i Dagsavisen »»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *