Luksus på Kanariøyene

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: FRAN FERNÁNDEZ

(HJEMMET) Kanariøyene er stedet for gastronomer, moteløver og grevinner. Flere hundre års historie beviser akkurat det.

– Vil fruen ha en drink, spør kelneren.

Sola varmer blidt ved bassengområdet til hotell Hacienda del buen suceso.  Noen plasker i bassenget, mens andre nyter utsikten til den jungelgrønne bananplantasjen som strekker seg helt opp til en hvit landsby, Arucas, som har bitt seg fast i høyden en kilometer unna. Dette hotellet har kun 18 rom. Tidligere var dette våningshuset på gården til grevinnen av Arucas og det ble bygget allerede i 1572. Men i 1997 bestemte den daværende grevinnen seg for, uvisst av hvilken grunn, å gjøre familiegården om til et hotell.

Fra fjøs til sofistikert hotell

Charteroperatøren Star Tour har funnet frem til et knippe vakre og spesielle hoteller, deriblant Hacienda del buen suceso.

– Vi har plukket ut hoteller som ikke nødvendigvis er luksushoteller, men som er vakre og har en historie bak seg. Restaurantene og servicen skal være utsøkt, sier Lena Petersson, kommunikasjonsdirektør i Star Tour til Hjemmet.

Akkurat slik er det på grevinnens gamle plantasje. En liten restaurant er lagt inn i det gamle fjøset.  Herfra er det utgang til en patio med bord og parasoller. Kelnerne iler til og dekker på med  tapas. Vinen helles opp i glassene og det er bare å glefse innpå mens man venter på hovedretter, dessert, kaffe og en ørliten skvett honningrom. På ettermiddagen hviler man siesta i svalgangene.

Flere saker publisert i Hjemmet »»

 

Moteøyene

Det er så visst ikke bare hotellene som tar seg godt ut her. Som i fastlands-Spania er man opptatt av å ta seg godt ut og de utallige butikkene forteller sitt om hva lønningene går til.  Amalia Gómez er søm- og moteutdannet og bruker fagkunnskapen sin til å hjelpe folk med å gjøre innkjøp. I designeren Paco Navarros lokale på Las Palmas de Gran Canarias viser hun frem en kjole i chiffon som skrår ut i en omfangsrik fald. Fargene er holdt i klare tropiske farger.

– Se, sier Gómez og vrenger kjolen.  – Sømmen i denne kjolen er så fin at du ikke kan se den selv på innsiden. Det er virkelig et førsteklasses arbeid.

Spania har en stor tekstil- og moteindustri og også på Kanariøyene er det designere som både produserer og eksporter sine varer både til la península, som kanaribeboerne kaller fastlands-Spania, og til USA og Latin-Amerika.

–  Hva kjennetegner mote fra Kanariøyene?

–  Vi er vågale med hensyn til farger, sier designer Paco Navarro til Hjemmet.

Dype snitt som sørger for at huden selv langt nede på ryggen kommer frem, er også noe man er opptatt av, sladrer Navarros kjole.

Men det skal ikke bare skal være pent, men det skal sitte pent, mener Amalia Gómez. Hun trekker Hjemmet videre til Las Palmas egen ekspert på brudekjoler, Juan Roga.

– Jeg tenker ikke bare på at klærne skal være pene, men også på at den som bærer dem har oppgaver å gjøre. Da kan for eksempel ikke undertøyet synes om hun skal neie dypt, sier Juan Roga.

I studioet er kjolene hans montert på torsoer. Kjolene er skarpe, det lyser målsøm både i utførelse og funksjon angår.  Og ja, Roga tar oppdrag.

Spanskekongen kommer

Da spanjolene kom til Kanariøyene på 1400-tallet bodde det et berberfolk her, guanchene. Spanskekongen satte inn sin egen mann til overhode og i løpet av de neste hundre årene ble øyene spansk koloni. Men kolonistene ble verken mette eller rike her.  Mangel på vann gjorde det vanskelig å dyrke jorda. Når hungersnøden herjet reiste mange til Amerika for å søke lykken og fylle magene. Historien kommer til uttrykk i den kanariske menyen. Guanchene holdt geiter og fortsatt kommer geit på bordet i form av ost og kjøttgryter. Fra Amerika kommer det pepperfrukt, dryppende saftig papaya, mektig yams og flere dusin sorter poteter. Ingrediensene blandes. Til den kanariske geitegryte hører alltid salte småpoteter og mojo picón (chilisaus) fra Amerika med.

Kjærlighet over grytene

Ikke mye har forandret seg siden 1400-tallet for også i dag flytter folk til øyene. Og med i flyttelasset har de sine egne måter å gjøre ting på, slik som chef Pol Durán ved restaurant Deliciosa Marta. Han er fra Barcelona og traff konen Ponce fra Gran Canaria i studietiden. Da de var ferdig utdannet flyttet han med henne hit. På kjøkkenet røres de to spanske autonomiene inn med ekteskaplig overbærenhet:

– I Katalonia blander man kjøtt og fisk i samme rett og det har Pol gjort her, sier Ponce. – I retten «ropa vieja» (på norsk: gamle klær) er det egentlig kikerter og kjøtt, men Pol har lagt til sjøkreps. Da har han fått det som han vil i hvert fall på det området.

Når man etter sen spansk middag kommer hjem til Hacienda del buen suceso er solen for lengst slått av. Man kan i mørket ane konturene av de glatte palmekronene i skinnet fra gårdens opplyste gårdsplass. Mandeltrærne dufter søtt og en gresshoppe later til å ha mye å formidle.

– Skal det være et glass rom å sove på, spør kelneren.

I et øyeblikk føler man seg virkelig som en grevinne. Og det er en tilstand man ikke vil forlate.

Denne reportasjen ble publisert i Hjemmet, uke 50. 2010.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *