Karneval på Kanari

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: FRAN FERNÁNDEZ


TENERIFE (VG): Verken paven, despoter eller finanskrise kan stoppe denne festen.

 

”La gente quiere fiesta” (Folket vil feste), ljomer det ut av en høyttaler som er festet på en lastebil i en sentrumsgate i provinshovedstaden Santa Cruz på Tenerife. Latinoslageren får folk til å danse mens de tyller i seg shots. En politimann rister oppgitt på hodet. Det er ikke mulig å gjøre noe med denne festen. Karnevalet på Kanariøyene kan ikke stoppes eller anvises til et annet sted. Folk begynte å planlegge kostymene allerede året før. Det må lettes på trykket.

-Vi har denne festen i blodet, sier Octavio og smiler så han nesten revner.

Hedensk skikk

Karnevalene i Brasil er kanskje mest berømte. Men det var i Europa det oppstod, selv om det finnes teorier på at det fantes lignende festligheter i Mesopotamia. Karnevalene på Kanariøyene er kanskje blant de største og mest fargesprakende av de europeiske karnevalene. Ordet karneval kommer av ordene carne levare eller carnelevarium som betyr å legge til side kjøttet. Feiringen faller sammen med starten på den strenge fasten katolikkene har praktisert. Men det antas at karnevalet oppstod lenge før Europa ble kristnet og at festen opprinelig kan ha vært en fruktbarhetsfeiring.  Da Europa i middelalderen var vel kristnet hadde kirken et svare strev med roe ned kaoset karnevalet medførte: dans, hor og utkledde mennesker. Ikke minst var det sårt for makta å bli gjenstand for kritikk og latterliggjøring. Spania har en lang karnevalstradisjon og det feires i ulike former over hele landet. Under Francos (1882-95) regime ble karnevalet forbudt. Lot folk seg stoppe? 

– All moro i offentlighet ble forbudt. Men folk gikk likevel sammen om å stelle i stand dans og parader. De kledde seg ut og dekket seg til med en frakk. Ofte ble folk arrestert og fengselet ble fylt opp av folk i kostymer, kan Eugenia Portugués (80) fra Santa Cruz fortelle.

Se flere reportasjer publisert i VG her»»

Karnevalsdronningen på Tenerife

På flåter med glitter og pynt skrider Kanariøyenes peneste piker nedover podiet. Alle karneval må ha en dronning og det holder ikke bare å være smellvakker. Den som skal til topps i denne konkurransen, må også ha den mest spektakulære kjolen, hun må stråle! På valgdagen vises det intet måtehold hva paljetter og strutsefjær angår. Designerlag og syersker jobber i månedsvis med å lage kreasjonene som er så tunge at de må ha hjul for at jentene skal kunne bære dem. Om det er tungt?

–  Jeg har løpt med vekter og med høyhælte sko på tredemølle i to måneder for å klare å bære drakten, sier Tenerifes dronning Ana María Tavarez (18).

Hennes kreasjon heter ”Forhekset” og består av plommestore krystaller og flere meter lange rosa fjær.

–  Sju personer har jobbet i fire måneder med kjolen, sier designer Leo Martínez som har kledd opp sju tidligere karnevalsdronninger. – Hemmeligheten bak suksessen er å gjøre den størst, høyest og mest mulig glitrende, røper han.

Under hele karnevalstiden har dronningen seremonielle oppgaver:

–  Min oppgave er å gjøre folk på Kanariøyene stolte over sin karnevalsdronning, sier Tenerifes nye dronning.

Hvit glede på La Palma

Ingen vet hvor bomben kommer fra, men plutselig viskes konturene av gatelivet vekk og en sky farer til himmels. Noen hoster. Så kommer latterbrølene og orkesteret stemmer i:

– Ay, ay, ay, esa negra linda, que me tiene loca.Den vakre mørke piken gjør meg gal.

En million gatekorister synger med.  Ay, ay, ay.

Santa Cruz de La Palma ligger hvit og det lukter nyvasket baby. Los Indianos er høydepunktet i karnevalet på denne Kanariøya. Folk kommer kjørende inn til Santa Cruz fra landsbyer over hele øya, ja, det kommer folk fra hele verden. Langs veikantene står hvitkledde og yrende glade mennesker med romflasker og kaster pudder. Bienvenido!

Sukkermillionærene

De spanske kolonistene ankom Kanariøyene på 1400-tallet, men de lyktes aldri å bli rike. Det har alltid vært lite vann her og jorda var ikke særlig fruktbar. I flere perioder utvandret Kanariboerne til Cuba og Venezuela. Det sies at Cuba er den åttende øya på Kanariøyene. Noen av emigrantene lyktes i den nye verden og kom tilbake med koffertene fulle av penger som de strødde om seg blant de som ventet sultne. Dette ble naturligvis et tema på folket som elsker satire og løsslupne fester. Folk kler seg opp i karibiske drakter og strør om seg falske penger – og pudder som symboliserer penger. Karibiske personligheter er et hovedinnslag. Flere tusen menn og kvinner er utkledd som den frodige La negra Tomasa,

– Der er den.

Folk løper som gale mot en lastebil. Det er kommunen som deler ut pudderbokser. Folk kaster seg over boksene og en ny puddersky stiger til værs.

Denne reportasjen ble publisert i VG 3, januar, 2010

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *