Lite matvett

AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: FRAN FERNÁNDEZ

For litt siden inviterte jeg en forretningsforbindelse til lunsj på M på Majorstuen. Jeg ba om kyllingenchaladas og guacemole. Jeg spurte om guacemolen var hjemmelaget og den unge piken svarte at nei, det er den ikke, men den kom fra en veldig god boks. Da jeg smakte forstod jeg at kelneren mente en boks tapetlim. Ved siden av kom en et tørt kyllingbryst. Det eneste saftige, var regningen. M tok 170 kroner for boksguacemole, et halvt kyllingbryst og ristede hvetemelslefser fra supermarkedet.

Øyeblikkelig mintes jeg lyden av morgen i Mexico by. Mellom løse eksospotter og hester som klaprer gjennom byen med kjerre over asfalten, hører man alltid bestemte klapp, klapp, klapp. Overalt står kvinnene og klapper sammen sine små maistortillaer. Det er litt av en jobb å klappe deigen sammen til perfekte små, runde gule lefser. De har vært tidlig oppe for å lage deigen. Selv om det i dag er mulig å kjøpe ferdige blandinger, er det få i Mellom- og Sør-Amerika som bruker dette. (ja, for det lages ulike varianter maislefser over hele Sør-Amerika, i Colombia og Venezuela kalles det arepas). Folk synes ikke  det smaker så godt. Det ser heller  ikke bra ut å skulle servere familien sin halvfabrikata.  Dessuten: Man kan da lage mat!

Mens tortillaene steker seg gylne, brunes kjøttet som skal i gryta med myke bønner som har kokt en god stund (de ble lagt i vann kvelden i forveien). Det kappes chili så sterk at smogen over Mexico by, med sine mange millioner innbyggere, løses opp. Maistortillaene dufter lunt, et sted mellom cashewnøtter og nystekte brød. Det er ikke rart at man blir forført til varm festfrokost, midt på gaten.

-En tortilla fylt med kjøtt, bønner og guacemole, por favor, señora.

Det smaker så velsignet at man får håp om at selv Palestina- og Israel-konflikten kan løses.

Frokosten i Mexico by var M på Majorstuen overlegen hva smak og kvalitet angår, det til tross for at fasilitetene på langt nær er like gode og elegante som på Majorstuen. Der tror de antakelig at en god adresse er nok til å printe ut grådige regninger. Kanskje også fordi folk finner seg i å betale for ingenting?

Mexico er som u-land ikke alene om å være gode håndverkere hva mat angår. I land som Thailand legges det mye arbeid i bare det å friste oss inn på kjøkkene. Grønnsaker og urter skjæres hakkes elegant til,  sausene balanser knivskarpt mellom surt, søtt, syrlig og hett.

Også i de mindre velstående arabiske land  lager kokkene mat som er like gode som de ser ut til være. Selv på enkle etablissementer i Marrakech eller Tunis serveres det et dusin småretter, meze, som er ment å skulle trimme apetitten. På bordet kommer ramsalt ansjos, oliven så store som plommer, sjømatsalat, frityrstekte filodeigpakker fylt med riccotta (mykost) og tunfisk og sprøstekte briks fylt med rennende egg. Det kommer såkalte Fatimas fingre, kjøtt som er bakt inn og frityrstekt i olivenolje og dessuten harissa (chilisaus) som løser opp tårekanalene.  Og rettene har kun til hensikt å skulle friste deg til å spise de virkelig store og forseggjorte rettene.

I Norge er det ikke bare M som ikke vet hvordan de skal mose en avocado. I lunsjene på arbeidsplasser landet rundt diskuterer folk hvilken Fjordland-pakke som er best. Folk oppdaterer Facebook-vennene om at de akkurat nå koser seg med Grandiosa. Det er manglende tid som har skylden for vårt fattige kosthold, er det mange som mener. Men få steder i verden har folk færre arbeidstimer enn nettopp i Norge. Arbeidsdagene er lange og uregulerte  i u-land, ferie er ikke noe man driver med. Selv små arbeidsoppgaver tar lengre tid som følge av svak infrastruktur. Men å spise guacemole fra boks vil man aldri gjøre. For maten er noe av det som gjør livet verdt å leve.

4 thoughts on “Lite matvett

  1. Hei!

    Spiste forleden mexicansk på en restaurant i Stavanger, og klarte bare ikke å la være og gi de noen hint om hva som kunne gjort min tacosalat litt mer fristende og mexicansk. Skjønner ikke at så mange nordmenn ukritisk lar seg servere så mye dårlig. Og guacamolen som kom med salaten var nok fra boks den også (kjente den igjen fordi min mann har prøvd og ta med slike hjem fra butikken!)!

    Mat, kultur og samfunn henger sammen. Det har skjedd store forandringer i samfunnet på kort tid, og i farten og travelheten har vi kanskje mistet mye av våre tradisjoner blant annet når det gjelder matlaging. Mange barn vokser opp med “juksemat” som Toroprodukter fulle av smaksforsterkere og annet skummelt, og uten ro til å spise og oppleve felleskap med familie og venner. På tide med en liten “revolusjon” i matveien her til lands!

  2. Hei, Hilde

    Takk for svar. Morsomt at du ga hint om forbedringer. Kanskje det er det som skal til?

    Jeg er usikker på dette med travelheten fordi vi har for eksempel mye bedre tid enn mange. Vi har velutstyrte kjøkken og kan lage mat under gode hygienske forhold. Jeg tror nok, som du sier, at vi over tid har glemt å lage mat, enten det er hjemmelagde fiskekaker eller guacemole.

    Beste hilsen

    Inga

  3. Spiser aldri mer ting ute som eg kan lag bedre sjøl. Har vært utsatt for boks-guacamole. 🙁 Tortillas av alle slag er lette å lage, tar bare litt tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *