Julefri

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: CARL MARTIN NORDBY

(NTB TEMA) Ikke alle i Norge feirer jul med juletre og presanger. En halv million innvandrere setter sitt preg på julefeiringen.

 

Over alt tennes julelysene. Forventningsfulle barn med hektiske roser i kinnene skriver ønskelister. Mor fyker som en rakett mellom stekeovn og forretninger. Nesten alle ser frem mot juletiden. Nesten. For de 200 000 muslimene i Norge er julen bare en ekstra ferieuke:

-Vi muslimer feirer ikke jul, sier Mohammed Bouras fra Asker. –Og vi har ikke juletre.

Men julen går ikke firebarnsfamilien hus forbi:

-Våre naboer feirer jul og vi gir av og til presanger til de som feirer jul. Vi tenker også på Jesus, som er vår profet, slik Muhammed er det. Så vi er med på en måte. Vi bruker fridagene til å besøke slektninger og til å gå i moskeen.

I julen strømmer folk til moskeene for bønn og samling, forteller Bouras. Og som muslim i Norge mener han at han har bestemte plikter:

-Det blir flere muslimer i Norge. Mange flyktninger kommer fra muslimske land. I moskeene forteller vi i julen de nyankomne om den kristne høytiden. Mange skjønner ikke hvorfor butikkene er stengte, sier Bouras som ved siden av sin jobb som familierådgiver også er styremedlem i Islamsk råd.

Presanger

En undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning viser at 99 prosent av etniske norske nordmenn feirer jul. Men det er likevel ikke stusselig å være muslim når naboer og venner låser seg inne med julegaveberg og julemat:

-Jeg har aldri syntes at det var noe problem at jeg ikke fikk julegaver, sier Mohammad Bouras’ sønn, Amine, som har gått på skole i Asker. –Jeg har på en måte hatt to julefeiringer i året. Og da har jeg fått presanger. Vi får presanger til hver av de to id’ene vi feirer. De faller ofte til høsten. Når vennene fortalte om hva de hadde fått sa jeg bare: ”Får du den først nå?”

Den ene av de to årlige festene, id al-fitr, er en takkefest som feires ved avslutningen av ramadan-fasten. Den andre store årlige festen, id al-adha,  feires ved avslutningen av pilegrimsferden. Det er mange forberedelser og mye styr i hjemmet før disse festene:

-Vi må bake mange sorter kaker, vaske og pusse alt, skifte gardiner, handle klær og lage mat. I vår slekt er vi hjemme hos hverandre på rundgang og vi kan ofte være 30-40 personer, sier Louiza Chourak. – Det er som en norsk julestri.

-Og når alle kommer, så er det kaos og masse bråk, sier sønnen Amine.

-Men det er veldig hyggelig, da, sier far.

Desember-donuts

Juleuken er en stille uke også i Det Mosaiske Trossamfund:

-Jøder feirer ikke noen kristne høytider, men hanukka faller ofte sammen med julen, sier rabbiner Joav Melchior ved Det mosaiske trossamfunn.  – Noen jøder velger å tilbringe julen med familie og venner som feirer jul, i respekt. De som har jobber som for eksempel leger, synes de kan ta på seg vakter som kan være vanskelige å ta for dem som feirer jul.  Andre bare nyter stillheten.

Hanukka feires i henhold til den jødiske kalenderen og ofte faller høytiden i november/desember. I år starter hanukka om kvelden den 11. desember og varer i åtte dager. Hanukka er til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 165 f.Kr. Den greske kongen ønsket å utrydde jødisk kultur. Jødene gjorde opprør og gjeninntok tempelet. Da fant de tempelolje for kun en dag, men ved et under brant den likevel i åtte dager. Derfor tennes lys i åtte dager i en lysestake, hanukka, som settes i vinduskarmen. Siden oljen er et viktig motiv, spiser jødene mat kokt i olje.

-Vi spiser for eksempel donuts. Men det er ikke så viktig, sier Melchior. – Og denne maten begynner å komme i butikkene før selve hanukka. Det er som når julepynten kommer i butikken.

Karibisk jul

I landets katolske kirker er det midnattsmesse mellom den 24. og 25. desember. Den katolske kirke har i dag 61 519 medlemmer, hvorav mange er polske innvandrere. Men innenfor den katolske kirke finnes det folk som har hatt et spesielt forhold til julen. Yamilia Ramos (31) fra Havanna, Cuba, er santera, det vil si hun er innviet i den afroamerikanske religionen santería.

-Myndighetene på Cuba likte verken jul eller santería, men vi feiret jul og praktiserte santería i smug. Helgenene ble gjemt inne i skap, sier Yamilia Ramos – Men nå er det tillatt. På Cuba spiser vi svinekjøtt, ris og bønner til jul. De som har penger gir gaver. Her i Norge blir det en miks. Vi er sammen, spiser arroz congrí (ris med svarte bønner) og svineribbe den 24. desember. Vi gir hverandre også presanger.

Ved siden av å gå i kirken, gir utøvere av santería-religionen offergaver til sine guddommer, orishas. Ramos har satt fra kakestykker til Babalú Ayé: Hun tenner et lys og ber en bønn.

-Denne guddommen gir god helse og det er det aller viktigste, sier Ramos. –Gudene hjelper meg i livet mitt.

De cubanske orishaene er delvis afrikanske, delvis spanskkatolske, og kom til Amerika med spaniere og afrikanske slaver på 1500-tallet. Orishaene krever ingen julefeiring, men mange av de 500 cubanerne bosatt i Norge vil i adventstiden feire to av sine orishaer: Det er Changó og Babalú Ayé som feires henholdsvis den fjerde og den syttende desember med trommer, dans og rom, for dette er guddommer som setter pris på slikt.

-De av dem som praktiserer santería som anser seg som katolikker vil også feire jul, men Jesus er ikke viktig i santería. Da feirer de som alle katolikker den 25. desember, sier sosialantropolog Anne Engh.

Jul og advent er ikke lenger bare grønn og glitrende. Den kan ha alle slags farger. Statistisk sentralbyrå fremskrivning anslår at innvandrerbefolkningen kan telle mellom en og to millioner mennesker. Det betyr kanskje også at det blir et enda større mangfold av guder, skikker og gaver i Norge.

FAKTA

Per januar, 2009 var det 508 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre.

  • Den største gruppen er fra Polen og utgjør 44 482 personer. Ifølge den katolske kirke er flertallet katolikker og mange av disse vil gå til midnattsmesse mellom den 24. og 25. desember.
  • Den nest største gruppen er fra Pakistan, 30 161 personer har innvandret selv eller har foreldre født i Pakistan. 97 prosent av Pakistans befolkning er muslimer og vil mest sannsynlig ikke feire jul.
  • Det er 1 300 jøder i Norge. Praktiserende jøder feirer ikke jul.
  • 14 500 medlemmer i Jehovas vitner feirer ikke jul
  • I 2007 gikk 597 013 personer i kirken på julaften.
  • For nordmenn flest betyr julens kristne budskap mindre. En undersøkelse gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning viser at kun 11 prosent av den norske befolkningen mener julebudskapet er viktigst. 70 prosent oppgir at samvær med familie og venner er viktigst i julen.

Denne reportasjen ble skrevet på oppdrag for NTB Tema og distribuert til deres nettverk av regionale aviser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *