Cuba libido

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: SIV-ELLEN NÆRØ/CAPPELEN DAMM

(REISER OG FERIE) Noen har med seg en pyntegjenstand eller et håndknyttet teppe hjem fra ferien. Ikke Ingeborg, den middelaldrende hovedpersonen i Vigdis Hjorts (51) siste roman, «Snakk til meg». Hun har med seg en afrocubansk mann hjem fra Havanna.


Kjærligheten, eller den vanskelige kjærligheten, går igjen som tema i Hjorts bøker. Kanskje fordi mange av romanfigurene hennes ofte tar upassende valg? De kvinnelige figurene drikker i ensomhet, og nå gjør de som europeiske menn har gjort gjennom flere tiår, de henter med seg partner hjem fra ferien.

 – Har Cuba blitt kvinnenes svar på Thailand, Vigdis Hjort?

– Både ja og nei. Man har fått et mer fargerikt felleskap. Hvis en dame kommer hjem med en svart mann, vekker det ikke så mye oppmerksomhet. Han kan være amerikaner like mye som cubaner eller noen som ikke er etnisk norske. Så det er lettere å få seg denne typen forhold, sier Vigdis Hjort til Reiser og ferie.

Men kjærligheten – og mangelen på kjærlighet som i Hjorts siste roman – er vanskelig. Vigdis Hjort tror at kjærlighet som oppstår mellom to så vidt forskjellige mennesker som trommeslageren Enrique og bibliotekaren fra Norge kan være tornefull.

– Det  handler om kulturelle ulikheter. Det handler om økonomisk og psykologisk makt, om kulturell kapital.  Jo større forskjell, dess mer tvil vil man kanskje oppleve. Man vil spørre «hva vil du meg?»

Historisk sus

Men det var altså ikke kjærligheten som brakte forfatteren til Cuba. Det var historie og politikken som fasinerte. Som romanfiguren Ingeborg har Hjort alltid hatt en affinitet til de tidligere østblokklandene.

– Jeg var i Kina før det ble noen demokratibevegelse der. Jeg var i Romania før Nicolae Ceau?escu. Og nå også Cuba, sier Vigdis Hjort. – Landet har et anakronistisk system. Det er mytologisk, det er Che Guevara og Fidel.  Før revolusjonen var øya et kasino for amerikansk overklasse, det var vakre mulatter og sukkerproduksjonspalasser. Og så har vi Kennedy. Det har med revolusjonsromantikk å gjøre, selv om det ikke har gått så bra landet.

 

Dessuten er Cuba lite og trygt, og følgelig perfekt for kvinner som reiser alene.

– For meg som ofte reiser alene kan de store landene i Latin-Amerika som Venezuela, Brasil og Colombia virke uoversiktelige og krevende. Cuba er trygt for turister.

Rampete av å reise

Vigdis Hjort har bodd i København, Frankrike og Sveits. Det har forandret henne som menneske:

– Når man bor utenlands ser man at norske verdier ikke universelle. Noen er redde for å si noe upassende på foreldremøtet, men når man bor ute ser man at man kan være mor på mange måter. Det er en stor befrielse.

Hjorts reisepreferanser summeres nøkternt opp i valg av feriebolig:

– Jeg har en leilighet i Montenegro. Der er det fint å være. Det er sol og varme, det er interessant politisk og historisk.

For Vigdis Hjort vil aldri, aldri ligge på en strand i Spania. Hun vil være der hvor det har vært litt turbulens. Kanskje litt slik som det er med kjærligheten i romanene hennes?

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Reiser og ferie, høsten, 2010. Se også www.reiserogferie.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *