Skyggeboksing

AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: GLENNA GORDON

(SOSIAL SCENE) KAMPALA: – Jeg er klar for en hver som vil bokse med meg, sier bokseren Bashir Ramathan (38), en av Ugandas celebriteter og puncher ut i lufta. – Si det til dem: Jeg er klar så lenge han er blind.

 

For tolv år siden begynte Ramatans øyne å verke. Så ble lyset slokket. Bashirs ene øye lyser bedragersk turkist. Han vet ikke hvilken sykdom som gjorde ham blind, men både grå stær og infeksjonssykdommen trachoma gjør mange blinde i Afrika. Det er enkelt å kurere disse sykdommene, men i Uganda er selv mageparasitter store utfordringer:

–  Legen sa han ikke kunne gjøre noe, sier Bashir Ramathan.

Men Ramathan er lett til sinns. Han har bokset siden han var liten gutt. At øynene ikke lenger er til nytte, hindrer ham ikke.

–  Jeg hører på pusten hvor motstanderen er. Jeg merker på luften hvor motstanderens slag vil komme.

Les flere saker fra Uganda her  »»

Underholdende boksing

På East Coast Boxing Club i bydelen Naguro i Ugandas hovedstad, Kampala, spraker Snoop Dog ut fra en liten radio. Det lukter stram svette. 30 boksere trener her og mange av dem håper det går med dem som det gikk med den ugandiske bokseren Kassim Ouma, som nå har gjort det stort i USA. Uganda har en lang boksetradisjon. John “The Beast” Mugabi var verdensmester og olympisk sølvmedaljevinner i boksing. Også Idi Amin, landets nå avdøde despot, gjorde det godt i boksing før han tok makten.

Bashir Ramatan trener hver dag i flere timer. En tidligere afrikansk champion, Hassan Khalil, er coach. Det gjøres armhevinger og situps, det trenes koordinasjon og kondisjon.

Et av klubbmedlemmene får bind for øynene. Ramatan er komfortabel og leverer sikre hooks. Men så mister han følelsen av motstanderens plassering og han langer ut et ukoordinert kraftslag som ender i tilskuerbenken. Folk ramler ut i en latter som kommer fra magen.

–  Det gjør ikke noe at de ler. Jeg er en underholdende bokser, sier Ramathan.

–  Det er veldig morsomt å se ham bokse, sier en av klubbens medlemmer, Monica Abey (18). – Folk ler av ham, men de er glade i ham. Det er morsomt at han vil bokse selv om han er blind.

Juks

Neste mann skal trene mot Ramathan. Han får et tørkle rundt hodet som dekker for øynene. Ramathan bøyer hodet og legger inn kjappe jabs. Motstanderen dukker.

– Hei, denne mannen kan se, sier Ramathan og går irritert unna.

Det stemmer! Det er en nesten usynlig glippe i tørkleet. Alle ler og finner så frem en bandasje som strammes over tørkleet.

–  Jeg føler det på måten han hopper unna og på måten han treffer meg, sier Ramathan.

Bashir er komfortabel i sin egen kropp og går med raske skritt gjennom labyrinten av smale stier av stampet rødt støv, leirhytter og klessnorer med dryppende barneklær. Han smeller muntert hit og dit med den hvite stokken; ikke med de bestemte rytmiske smellene som følger andre blindes gange. Ramathans yngste sønn, Kemis (2) henger i den hvite stokken. Når stokken forsvinner i løse luften i en dyp grøft, løfter Ramathan guttungen og hopper lett over.

–  Jeg er raskere enn deg, sier han til journalisten. – Og enn deg også, sier han til fotografen som løper pesende for å få tatt frontbilder av Ramathan. – Du er tjukk, haha. Du spiser mye sukker, kanskje? sier Ramathan til den lubne fotografen.

Da Ramatan ble blind ble han først sittende hjemme halvannet år. Folk stjal de få eiendelene han hadde og han klarte ikke å feie huset eller å holde insektene unna sengen. Han visste ikke en gang om han hadde slanger i huset. Han kunne jo ikke se, forteller hans kone Helen. Som handikappet har man liten verdi i u-land. Det ugandiske handikapforbundet sammenligner det å ha en funksjonsnedsettelse med å være handikappet i det preindustrielle USA: man kan rett og slett ikke gjøre nytte for seg verken på åkeren eller som cowboy.

Ramathan fikk tilbud om rehabilitering gjennom det ugandiske blindeforbundet. Han fikk en hvit stokk som han lærte å bruke og måneder etter var Ramathan igjen å finne i ringen.

–  Det var godt. Jeg føler meg ikke bra når jeg ikke får trent, sier atleten.

Inspirerende celebritet

Da Ramathan tok opp treningen igjen ble han berømt, ikke bare i Uganda, men i hele verden. Både BBC og New York Times har besøkt Ramathan i Kampala og laget reportasjer om bokseren. Hvis en blind kan bokse, hva kan ikke handikappede gjøre, spør man seg.Det eneste som holder Ramatan tilbake nå er mangelen på utfordrere.

– Si det til folk hvor du møter at i Uganda er det en bokser som vil ha utfordrere.

Fotojournalisten Glenna Gordon fra USA jobber for blant andre BBC, Marie Claire, New York Times og AP.

Les flere saker fra Uganda her  »»

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *