Antidesigneren

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JEANETTE BÆKKEVOLD

(NTB TEMA) -Shopping er ikke kreativt. Alle kan bla opp sjekkheftet og kjøpe noe, sier Jan Vardøen.


Jan Vardøen snakker altså fortsatt om sjekkheftet som et betalingsmiddel folk fortsatt bruker. For den kjente restauranteieren, kokebokforfatteren, musikeren, båtbyggeren og dommeren i TV3 realityserie Masterchef stoppet tiden et sted mellom 1930- og 60-tallet. I hvert fall med hensyn til stil.

-Det er noen tiår jeg liker godt som 1940-tallet. Da hadde folk dårlig råd, men
de ville at det skulle flott. Det ble nøkternt, stramt og elegant. Når jeg lager
noe tenker jeg meg inn i tiden.

HJEMMESNEKRET

HJEMMESNEKRET: Jan Vardøen er praktisk anlagt. Selv sofaen har han snekret og trukket med skinn. Foto: Jeanette Bækkevold

 

Rosenrød tråd

Hjemme i Vardøens leilighet på Grünerløkka er det en tallerken fra hvert
prestegjeld: en har blå blomster, mens en annen er støpt i blått glass. Her er
et grønnmalt bord, et sett med lenestoler fra før krigens dager som er gjerrige i formene, og en riktig stram platespiller. Nye møbler fra kjedenes kataloger er det ingen av. Var livet virkelig så mye bedre før i tiden, Jan Vardøen?

-Alt ser mer rosenrødt ut på avstand. Men det er en rød tråd i det jeg gjør. Det handler om å skape en stemning. For eksempel en vårdag i Paris når man sitter og drikker café au lait og leser avis på en kafé sammen med kjæresten. Hvis jeg ønsker meg en slik stemning skaper jeg den,  slik som jeg har gjort med Bistro Brocante. Men mest av alt er jeg opptatt av det skal være lunt og hyggelig.

Vardøen dro som 26-åring til Risør som unggutt for å utdanne seg til båtbygger. Derfor behersker han i dag både spiker og lakk.

-Jeg er opptatt av godt håndverk og at ting skal vare. Jeg liker også at ting
kan få eldes med verdighet. Mange av dagens møbler har ikke disse kvalitetene. Søppelfyllingene er fulle av ting fra Ikea, siter meg på det!

Derfor bygger Vardøen sitt eget inventar, ja endog, interiørene på de til sammen ni utestedene han driver i Oslo har han vært med på å bygge selv.

-Jeg sparer penger på det.

Hjemme i leiligheten på Grünerløkka er sofaen er snekret etter egne mål og
trukket med skinn ”fra Eddy, en fyr nedi gata som driver med skinn”. I
spisestuen står et langbord som han kaller «til dekket bord.» Det er laget etter skipsdekkprinsippet og skinner som en vårpusset seilbåt.

-Det er egentlig et bord som jeg har laget for at de to barna mine skal kunne
leke ved, for eksempel bruke det som hytte. Jeg liker at dobbeltbetydninger og at gjenstander kan ha flere funksjoner.

 

RAKTEKAFFE

RAKTEKAFFE: Latte passer ikke inn på The Nighthawk Diner som nok er inspirert av maleriet, Nighthawks, Edward Hopper malte i 1942. Derfor blir det påfyll fra kaffetrakteren ingen har sett de siste 20 årene. Foto: Jeanette L. Bækkevold

 

Form over funksjon

-Jeg liker ikke måten man i dag snakker om design på. Funksjon er viktig, det er funksjonen som gir en stemning, ikke dukene og bildene man setter opp for liksom å skape en stemning. Jeg er ikke glad i ting som er laget bare for å være pene og som ikke har noen funksjon, som for eksempel sitronpressen fra Alessi. Den har en fabelaktig form, men fungerer ikke.

Men på tross av designmotviljen, har Vardøen kanskje mer enn noen annen formgitt dagens Grünerløkka. Bydelen har med hans sjapper fått brystpaneler, svungne bardisker, loppismøbler fra hans favorittepoker og ikke minst flere strøk lakk, noe han sier han har tatt med seg fra da han gikk i båtbyggerlære.

-Jeg vil ikke være moteriktig.

-Men det er moteriktig å heve seg over moten?

-Det blir en metagreie. Jeg er ikke opptatt av mote. Den går for fort av moten.

Hjemme hos Vardøen er det langt fra like stilmessig gjennomført som det er i
forretningene hans.

-Folk blir overrasket over at det ikke er slik hjemme hos meg. Jeg er ikke
opptatt av innredning hjemme. Med to barn blir det heller ikke tid.

Men om Vardøen ikke tråkker ned møbelforretningene må han hvert fall ha stilig fottøy. Under et stativ med sobre jakker som matcher Vardøens veltrimmede koteletter står det cowboystøvler på rekke rad.

-En herremann må ha ordentlige støvler. Disse er håndsydde i USA.

En mann som ikke er opptatt av design må holde stilen.

Denne reportasjen ble skrevet på oppdrag for NTB Tema og publisert i blant annet Agdersposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *