«Hva slags maskin er dette?», undret Innovasjon Norge

ANAEROB TEKNOLOGI: Brødrene Egil og Uno Andersen i Antec. Foto: Ludvig Gundersen.

– Glem alt dere har lært om biogassanlegg, sa brødrene Uno og Egil Andersen da de bygget sitt første biogassanlegg. Ingen forstod hva de holdt på med. Nå starter de to kontor i Kina. 


INGA RAGNHILD HOLST

Han var elektriker, faren til Egil (62) og Uno Andersen (60) i gründerbedriften Antec Biogas. Alt nødvendig arbeid i hus og hjem utførte faren selv, det være seg på det elektriske anlegget eller på rør. Begeistringen og evnen til å utføre all slags praktisk arbeid selv, og ikke minst nøysomheten, overførte han til sønnene.

– Man kan vel kalle det et Reodor Felgen-gen, sier administrerende direktør Egil Andersen til Biogassbransjen.no.

Men nå driver ikke karene på med installasjoner i hjemmet. Det er større enn som så. De har funnet opp en ny teknologi. Riktignok ved kjøkkenbenken, men den er tatt i bruk rundt om i Norge og som selges nå til flere land. Kina, Frankrike, og Sverige… De bygger og rigger for eksport.

Kjøkkenbenkgründere

Uno Andersen Antec
METAN: Uno Andersen (62) i Antec forstod som voksen NBNU-student at fram til da, hadde man framstilt metan helt feil.
Foto: Ludvig Gundersen

Det var Uno som kom på ideen. Han er agronom og maskiningeniør. Men så skadet han ryggen og begynte i voksen alder på en ny utdannelse på NMBU på Ås. Der tok han en mastergrad i kjemisk biologi. I studietiden skulle han gjøre forsøk der han skulle bruke biorest som næring til korn. Det betød at noen måtte produsere biogass. Han leste seg opp på feltet og fant ut at måten man hadde produsert biogass på, ikke stemte med læreboken for hvordan metan dannes. Tradisjonelt putter man råvarene i en ståltank, setter på et lokk og lar det boble. Det tar én måned å få gass ut av smørja. Men hva om man lager den i ulike kamre? Ved kjøkkenbordet laget han han en papirmodell for hvordan dette kunne gjøres.

– Vi begynte å diskutere det og tok ideen med til Innovasjon Norge. De skjønte ikke noe. «Hva slags maskin er dette?», undret de.

Tuftet på ideen om en «framtidsmaskin» etablerte de to selskapet Antec Biogas, der prefikset «An» står for navnet Andersen og for anaerob. Konsist og beskrivende! De fikk med seg en partner og Innovasjon Norge, og satset sparepengene på et pilotanlegg på et universitet i Slovakia og på Ås.

Lego

Antec-anleggene, slik det har blitt, er mindre enn andre. De rommer bare opptil 105 kubikkmeter. I stedet for at råvarene går inn i én tank, har det fått kammerstruktur. Substratet mates over fra kammer til kammer med bakterier spesielt tilpasset graden av nedbrytning. Kamrene er fylt med et glassfibermedium slik at hvert kammer består av 150 kvadratmeter overflate. Med 10 til 11 kamre, mangedobler de metanproduserende bakteriene seg, og det produsere mer biogass på kortere tid enn i regulære anlegg, forklarer Andersen.

– På våre anlegg kan man produsere biogass på sju dager. Det tar 20-30 dager å danne gass i vanlige anlegg.

Andersen beskriver anleggene som egnet for regionale løsninger.

– Vi kan bygge modulære anlegg med fem eller ti reaktorer og tilpasse dem regionalt, omtrent som med Lego. Man kan også oppgradere til større hvor man kan produsere flytende biogass, slik det nå gjøres på Stord. Der utnytter de lokale ressurser og bruker gassen til skipsfart, busser og langtransport.

Biogassanlegget på Stord skal starte produksjonen neste år.

Selvbyggere 

Egil Andersen Antec
ØKONOMIEN I TEKNOLOGIEN: Egil Andersen (62) i Antec forlot karriereren for å håndtere økonomi og administrasjon i et nytt selskap sammen med broren Uno.
Foto: Ludvig Gundersen

Egil Andersen har jobbet innen både økonomi og forretningsutvikling, blant annet i HP. Han fortsatte å holde på jobben, mens han sammen med broren utviklet teknologien. Først i 2014 slapp han linen til sin regulære jobb og startet på fulltid i Antec. Underveis har han og broren brukt hendene.

– Vi bygget det første selv. Vi måtte jo det for vi hadde ikke råd til å få andre til å gjøre det. Vi har brukt elektriker og fagfolk på arbeidet som krever sertifisering. Men vi har støpt grunnmur, lagt på vegger og tak, sveiset og skrudd.

Det var ikke akkurat slik han så for seg livet i femtiåra.

– De fleste bruker disse årene på å betale ned lån. Vi har tatt opp lån.

Men det kan betale seg. Om biogass er den nye oljen, som Andersen sier, er uvisst, men at man i Kina har planer om å håndtere matavfallet sitt, er sikkert. Kina har ifølge South China Morning Post rullet ut planer for både resirkulering og håndtering av matavfall. De har i flere tiår brukt biogass. Det ble nylig klart at Antec Biogas i disse dager får et hovedkontor på Fin+Tech Island i Changsu nordøst for Shanghai. I Changsu skal det oppføres en fabrikk der norske biogassreaktorer for det kinesiske og asiatiske markedet skal bygges. Fullt utbygd vil den ha en årlig kapasitet til å bygge 50 anlegg.

– Shanghai er én av tusen byer som nå har fått pålegg om å gjenvinne matavfallet. Omstillingen skjer raskt, for det er politisk vilje til å gjennomføre dette.

Men de vil forbli et norsk selskap, sier han. Han ser for seg at dette kan bli en eksportindustri. Det har vært en lang reise fra kjøkkenbordet til Changsu.

– Det har tatt år fra vi begynte å tenke på det til det ble et anlegg. Det å bryte gjennom den konvensjonelle tenkingen om hvordan biogassanlegg skal se ut, har vært tungt.

Men nå er de der. Reodor Felgen-genet har aldri vært noen ulempe for noen, særlig når det til sist blir foredlet finfin gass. Herr Felgen hadde definitivt visst å verdsette en slik idé.

Denne saken er skrevet for fagnettstedet www.biogassbransjen.no i 2020.

Resistente bakterier på reise

Grenseveterinær Per Ivar Nordbye sjekker passasjerer på OSL. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

AV INGA RAGNHILD HOLST FOTO: ELISABETH SPERRE ALNES

(INGENIØRENES STEMME): Resistente bakterier bryr seg ikke om grensekontroll. Vil man i framtiden få utstyr som kan screene mennesker og dyr for resistente bakterier?

Klokken 13.20 lander det et fly fra Riga. Med dette flyet kommer det en passasjer med to hunder som opprinnelig kommer fra Moskva. Grenseveterinær Per Ivar Nordbye ved Oslo lufthavn står parat for å kontrollere hundene.

– Her på Oslo lufthavn er vi EUs yttergrense og grenseveterinæren har ansvar for kontroll av kontrollpliktige varer og kjæledyr fra tredjeland.

Grenseveterinæren kontrollerer alle dyr som kommer fra land utenfor EU, men også dyr som kommer fra EØS-området hvor tollvesenet, som har ansvar for å kontrollere disse, har funnet avvik i dokumentasjonen eller har sett symptomer. Grenseveterinæren kontrollerer dyrenes identitet og at dokumentasjonen er i henhold til vilkår i gjeldende regelverk. Videre vurderes dyrenes helsestatus med tanke på sykdom og parasitter, men ikke for resistente bakterier.

– Det finnes ikke noe program for dette.

Hvert år kommer det 12 000 – 13 000 kjæledyr gjennom tollen, en økning på fire til fem ganger sammenlignet med 2004, sier veterinæren. Men det er ikke alle dyr som kommer under hans radar.

– Noen smugler dyr inn til Norge da det er stor fortjeneste i dette. Dette er som oftest dyr med ukjent smittestatus og representerer dermed enda større risiko.  


SMITTE FRA DYR TIL MENNESKER

Når det gjelder antibiotikaresistente bakterier hos dyr i Norge, så er situasjonen relativt god i forhold til mange andre land i Europa og verden forøvrig, sier grenseveterinæren. Dette skyldes en restriktiv politikk når det gjelder antibiotikabruk for både mennesker og dyr. Men den store trafikken over grensene øker risikoen. I 2015 fikk Mattilsynet en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som viste at antibiotikaresistente bakterier kan overføres mellom kjæledyr og mennesker.

– Foreløpig foreligger det ikke grunnlag for å si hvor stor sannsynligheten for overføring er. Hold av kjæledyr har endret seg de siste årene. Norske kjæledyr har nærmere kontakt med europeiske kjæledyr, enten ved at noen innfører kjæledyr eller tar med kjæledyrene på ferie. Dyrene behandles i mange tilfeller mer som familiemedlemmer og utviklingen i behandling av dyr er også endret. Kjæledyr blir i likhet med mennesker behandlet med antibiotika, og vi vet at bruk av antibiotika kan føre til resistens. Ettersom resistens er mer vanlig i andre land enn Norge, vil mer kontakt mellom norske og utenlandske hunder føre til at resistente bakterier kommer til Norge. Dermed øker sannsynligheten for at antibiotikaresistente bakterier overføres mellom dyr og mennesker, sier seniorrådgiver i seksjon dyrehelse Solfrid Åmtdal i Mattilsynet til Ingeniørenes stemme.

Det er påvist LA-MRSA i norske husdyr, E.coli-bakterier med ESBL og resistens mot kinolon-antibiotika i norsk kylling. I Finland har man funnet ESBL- og MRSP-bakterier i hunder importert fra Romania og Russland, kommer det fram av en artikkel i Svenska Yle )

Bakterien kan utvikle resistens ved mutasjon eller ved å få overført resistensgener fra andre bakterier som er motstandsdyktige, ifølge Store medisinske leksikon.

Distriktsveterinæren mener det i et antibiotikaresistensperspektivt er er risikabelt å ta med seg for eksempel hunder på ferie. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

BAKTERIESCREENING VED ANKOMST?

De klassiske tiltakene som infeksjonsforebygging, hygiene, gode smitteverntiltak og reduksjon av antibiotikabruk, er viktige verktøy for å forebygge resistens, sier veterinæren. Han sier et program der man undersøker dyr for resistente bakterier på grensen kan være nyttig.

–  Man kunne få overvåkingssystemer der man ta prøver av blod, fra endetarm, nese og munnhule og få sendt prøvene til lab for resistenskontroll.

Teknologene ser for seg flere andre verktøy som kan begrense smitte. Utstyr som kan detektere, isolere og isolere smitteutsatte, er viktig, sier forsker Magnus Steigedal ved senter for molekylær inflammasjonsforskning på NTNU.

– Det kan handle om hurtigere screening på flyplassen, destruksjon av klær og bagasje, gode saniteringsmuligheter og raskere utvikling av vaksiner. En futuristisk mulighet vil være å utvikle utstyr som tar blodprøver og sjekker for smittestoff på flyplassen. Men med det oppstår det etiske dilemma, det ligger mye informasjon i en blodprøve og spørsmålet er om vi ønsker å gi fra oss dette.

Steigdal trekker fram vaksinering som et viktig verktøy, alene og i kombinasjon med andre tiltak.

 – Man kan forske på hvordan forsterke kroppens immunrespons i kombinasjon med antibiotika.

 Det må også utvikles nye antibiotikum, sier han. Men det er ikke noe som kommer over natten.

– Å forske frem nye virkestoffer er svært kunnskapskrevende og veldig dyrt. Utvikling er i hovedsak overlatt til privat næringsliv, og vi må ha lønnsomhet, sier helseøkonom Oddvar Solli i Pfizer Norge til Forskning.no.

SMITTEBÆREREN EPISHUTTLE

Men det er ikke bare smitte på grenseovergangen som utgjør risiko. Smitte er også i transitt. Lege Fridtjof Heyerdahl var med på å ta imot da en norsk ebolasmittet helsearbeider ble sendt hjem. Etter arbeidet med transportløsninger for ebolapasienter fikk han ideen om å utvikle en transportkuvøse. Den har fått navnet Epishuttle.

– Strengt tatt var det en forbedring av et velkjent konsept der den smittede er i en tett boks. I de eksisterende løsningene har man vært opptatt av det den smittede har hatt rundt seg og etter min mening, hatt svakheter med hensyn til hvordan behandle pasienten underveis. Som lege må ha jeg også ha mulighet til å behandle pasienten, sier Heyerdahl.

I smittevernkuvøsen kan leger og sykepleiere behandle pasienten. Det er et lite undertrykk inne i kuvøsen som forhindrer at skadelige organismer slipper ut. Det kommer luft inn gjennom et filter i den ene enden av kuvøsen og ut gjennom et filter i den andre. Utstyret kan også brukes ved fare for spredning av antiresistente bakterier.

– Det vil kunne oppstå situasjoner der man tenker seg at pasienter med resistente bakterier ikke blir spredd videre selv om pasienter flytter seg. Epidemier som SARS, MERS og svineinfluensa vil fortsette å komme med ujevne mellomrom. Blir de ille, er det viktig at innsatspersonell ikke blir smittet og bringer virus videre. Det er også viktig å ha teknologi som kan begrense smitte ved alvorlige infeksjonsbrudd og hindre spredning.

Denne hunden som fra Riga til Oslo lufthavn Gardermoen, hadde papirene i orden. Dyr kan ha med seg antibiotikaresistente bakterier som kan smitte mennesker. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

STRENGERE REGLER FOR DYR PÅ REISE?

De to hundene som kom inn hos grenseveterinæren logret og var i god form da de spratt ut av reiseburene. Veterinæren scannet hundenes ID-merke. Eieren la fram dokumentasjon på at alle kravene til hundenes helse var oppfylt. Men veterinæren ser også at et nyttig tiltak for å redusere risiko for at dyr bringer med seg resistente bakterier, er å begrense transporten av dyr på reiser over landegrensene.

– Vi tenker mye på dette problemet. Hvis vi hadde undersøkt dyrene systematisk, ville vi ha funnet tilfeller av resistente bakterier. Det er jeg sikker på.

Den globale resistensen

Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot den globale folkehelsen, slår World Health Organization WHO) fast.

WHOs overvåkingsdata viser at antibiotikaresistente bakterier finnes over hele verden, både i høy- og lavinntektsland. Andelen resistente bakterier kan variere i alt fra null til 82 prosent fra land til land. En utredning gjort for den britiske statsministeren anslår den globale dødeligheten av antibiotikaresistens til 700 000 mennesker per år. Dette tallet vil kunne øke til 10 millioner årlige dødsfall innen 2050 om ikke trenden snus. Dette ifølge Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020.

Innen EØS fører resistente bakterier til 33 000 årlige dødsfall, viser en fersk studie publisert i tidsskriftet The Lancet. Forskerne har brukt overvåkingsdata fra 30 land og sett på 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens. Også norske data er inkludert i studien. Det ble anslått at vel 1 900 mennesker i Norge får infeksjoner med resistente bakterier hvert år, og rundt 69 mennesker dør årlig som følge av slike infeksjoner. Men det er landene i Sør-Europa som hardest rammet.

– Den største sykdomsbyrden er beregnet for den sørlige delen av Europa, mens Norge og de øvrige nordiske land kommer best ut, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet i en artikkel på institusjonens nettsted. ()

De økonomiske tapene som følge av antibiotikaresistens er beregnet til to milliarder kroner bare i Norge.

Globalt finner man stor resistensen i Russland og Kina, kommer det fram av OECD-rapporten Stemming the Suberbug Tide Rundt 42 prosent av infeksjonene skyldtes resistente bakterier. I Tyrkia var 35 prosent av bakteriene resistente.

Det største forbruket av antibiotika per innbygger i EØS finner man i Hellas, Romania og Belgia, mens Nederland, Estland og Latvia bruker minst. Norge kommer på ellevte plass, ifølge European Centre for Disease Prevention and Control. I noen land, som India, kan leger bli kompensert av apotekene for å skrive ut antibiotika, kommer det fram av en artikkel i The Lancet. I Kina kan noen sykehus få ekstrainntekter for salg av antibiotika. Likevel har myndighetene i disse landene innført strategier for å redusere foreskriving av antibiotika.

Men det er fortsatt slik at mangel på antibiotika tar flere liv enn det antibiotikaresistens gjør, sier forsker Magnus Steigedal ved senter for molekylær inflammasjonsforskning på NTNU.

– Det er mange store utfordringer i verden. Jeg er optimistisk når det kommer til å kunne få kontroll med på antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens på tvers av landegrensene


I Norge er antallet friske bærere av resistente bakterier, og antallet pasienter med slike infeksjoner økt. Likevel har vi til nå hatt lav forekomst sammenlignet med andre land.


Blant annet har forekomsten av resistente bakterier som E.coli med ESBL i blodforgiftning tidoblet seg de siste ti årene, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Det er iverksatt mange og omfattende tiltak i Norge. Det kan grovt sett deles inn i to grupper: Det ene handler om å begrense bruken av antibiotika. Den andre dreier seg om tiltak for å begrense forekomst og spredning av infeksjon gjennom mange ulike tiltak som for eksempel vaksinasjon, sikring av rent drikkevann, håndhygiene, screening av pasienter og helsepersonell som har vært i utlandet, bruk av kondom ved tilfeldig sex og så videre, sier professor Gunnar Skov Simonsen ved Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø.

I 2015 publiserte regjeringen Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020. Målene i strategien er å redusere samlet bruk av antibiotika med 30 prosent, øke kunnskapen om resistensproblematikk, være en pådriver internasjonalt både normativt og i å utvikle nye antibiotika, vaksiner og diagnostiske hjelpemidler.

– Vi er på vei til å nå disse målene, sier Simonsen.  

Internasjonalt pågår det det flere parallelle initiativer mot antibiotikaresistens. Verdens helseforsamling vedtok i 2015 en handlingsplan mot antibiotikaresistens. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vedtok en resolusjon mot det samme. Tilbake i 2011 vedtok EU en sektorovergripende handlingsplan mot antibiotikaresistens. Her hjemme er det vedtatt en at det skal iverksettes en fells nordisk innsats gjennom Nordisk ministerråd. Men det gjenstår mye, sier Simonsen. 

–  WHO har lansert overvåkingssystemet GLASS, men problemet er at systemet resirkulerer data fra land som allerede har overvåkningsdata. I land med høy infeksjonsbyrde og ukontrollert antibiotikabruk er det ofte dårlige overvåkningssystemer. Det krever velordnede systemer og samfunn for å lykkes med slikt arbeid. Selv i land som USA med et fritt helsemarked, vil det være vanskelig å få til begrensning. 

– Kan det å reise mindre være aktuelt?


– Det finnes reiseråd for malaria og andre farlige sykdommer og vi tenker på at det å skrive ut reiseråd kan være nyttig. Samtidig vil reiseråd implisere sterke økonomiske interesser innenfor både vanlig turisme og ulike typer helsereiser. Reiseråd må derfor være meget godt begrunnet.

Selv om antibiotikaresistens er økende i svært mange land, har noen lyktes med å redusere problematikken. I Sveits, Storbritannia, Japan, Belgia, Tyskland, Island og Canada har resistensandelen gått ned i snitt med 2,5 prosentpoeng, dette ifølge OECD-rapporten Stemming the Superbug Tide.

Sjekk fakta, bloggere

(SPICYMEDIA.NO) Er tannkrem giftig? Kan en ayurveda-behandler gjøre deg frisk? Nei og nei. Men det er et faktum at vi bloggere kan påvirke. Derfor bør vi ha fakta på stell når vi blogger om helse og livsstil. Dette debatt innlegget ble først publisert på reisebloggen Mediedebatt.no.

Forleden advarte en Facebook-venn mot å bruke fluortannkrem. Han viste til en blogg der bloggeren påstod at fluor var et stoff som kunne føre til sykdom.  Et Google-søk viser at bloggeren ikke er alene om å hevde at fluortannkrem er skadelig. I den internasjonale bloggsfæren anbefaler blant andre Food Babe og Gwyneth Paltrows Goop.com fluorfri tannkrem. Også her i Norge har flere bloggere advart mot fluortannkrem. Konsekvensen er økt fluorskepsis. For bloggernes påvirkningskraft er vel dokumentert i både norske og utenlandske studier. Det er også grunnen til at noen bloggere får betalt for å omtale produkter.

Flere kommentarer på Spicymedia.no her  »»

Fortsett å lese

Mr. Wikipedia

 

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

 Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GEIR DOKKEN 

(SCANDINAVIAN TRAVELER): Jimmy Wales er en av grunnleggerne av Wikipedia. Sammen med tusenvis av frivillige skribenter[1] har han laget et nettleksikon på 280 språk[2]. Det har blitt en del av verdens infrastruktur, sier han i dette intervjuet med Scandinavian Traveler.

 

Han er stor i ordene, Jimmy Wales. Men ikke brautende. Heller lavmælt. Han besøker Oslo i forbindelse med en tale på Oslo Freedom Forum. Selv om han altså har vært med på å bygge deler av infrastrukturen i samfunnet, er det ikke mange som kjenner ham igjen på gaten. Bare noen få journalister kaster lange, scoopsugne blikk mot ham.

–  Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk. Vi er store på noen få andre språk også, men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Det finnes for eksempel noen små språk i India og i Afrika, der vi har en lang vei å gå, sier Jimmy Wales.

Wikipedia er i stadig utvikling. Internettgründeren så mulighetene internett ga straks det tok form på 1990-tallet. I 1996 startet han opp selskapet Bomis, som skapte og vedlikeholdt nettsteder myntet på såkalt lad culture.[3] Wales, som var chief manager, initierte Nupedia, en nettbasert encyklopedi, skrevet av eksperter. Det gikk sånn passe. Den redaksjonelle prosessen bestod av sju stadier før en artikkel var klar for publisering. Innholdsproduksjonen var ikke særlig stor.[4] Wales møtte Larry Sanger i et filosofisk debattforum på nett og ansatte ham. Og det var Sanger som brakte wiki på banen. Wiki er et program som gjør det mulig å åpne nettsteder for redigering av flere brukere.[5] Mandag 15. januar, 2001, ble Wikipedia lansert med server i San Diego. En måned etterpå var det hele 1 000 artikler publisert på Wikipedia. Omtalene kom. Først på nerdenettstedet Slashdot.org, senere i New York Times september, samme år. I dag er utrolige 35 millioner artikler under bearbeidelse.

– 70 000 mennesker er innom og redigerer artikler hver måned. Det finnes likevel et kjernesamfunn bestående av 3 000 – 5 000 aktive brukere.

Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler »»
Read the story in English on SAS Scandinavian Traveler »»

Fortsett å lese

Barna til karrieremødrene gjør det bedre

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ANNE ELISABETH NÆSS 

(KK) Angelica Montéz de Oca (54) har alltid dårlig samvittighet overfor barna. Men det behøver hun ikke å ha. Barn av yrkesaktive mødre, lykkes i større grad enn barna til hjemmearbeidende mødre, viser ny forskning.


Angelica Montéz de Oca
(54) fyker rundt på høye hæler på Grand Hotel i Oslo. Hun hilser på kollegene hun møter i trapper og korridorer, mens hun forteller om alt det spennende som skjer på hotellet.

– Under Nobel-uken spilte Kygo her og det var kjempemoro. Alle kom for å se og være med på festen, sier Angelica til KK.

Hun er kommersiell direktør på hotellet og har også en lang og spennende karriere i store internasjonale selskaper bak seg. I tillegg er hun mamma til tre voksne barn. Eldstedatteren Alexandra Drummond (31) driver sitt eget filmproduksjonsselskap i Los Angeles. Den yngste datteren, Samantha Skogrand (26), er journalist i TV 2. Bonusgutten Jacob Jettman jobber i banken SEB.

– Det jeg er mest stolt av i livet mitt, er barna mine, sier Angelica.

Hun er like glad for at de har lyktes som for at de har blitt fine mennesker. Men det er kanskje ikke tilfeldig at de har lyktes. Barn av karrieremødre lykkes nemlig i større grad enn barn av hjemmearbeidende mødre, kommer det fram av en stor studie utført av forskere ved Harvard Business School. Forskerne har undersøkt data fra 31 478 respondenter i 24 industrialiserte land i perioden 2002-12. Forskerne snakker om en såkalt «working mom effect». En av de gunstige effektene er døtre av utearbeidende mødre tjener mer og oftere får lederposisjoner. Hva gutter angår, viser studien at de blir mer likestilte som voksne og gjør mer husarbeid. Det finnes lignende studier gjort i Norge med samme resultat.

Se flere saker publisert i KK her »»

Fortsett å lese