Terrormålet Zineb El Rhazoui

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST

(KK) Zineb El Rhazoui var et av hovedmålene da terroristene angrep og drepte tolv mennesker i Charlie Hebdos lokaler i Paris. Men hun vil ikke la seg kneble eller kue. I dette eksklusive intervjuet med KK forteller hun om sin kamp for et verdig liv.

 

Den 7. januar, 2015, er journalist og forfatter Zineb El Rhazoui  (34) på ferie i Casablanca i Marokko. Hun våkner tidlig og går til pc-en. Det skal være redaksjonsmøte i Charlie Hebdo den morgenen og hun sender forslag til nye saker til den neste utgaven. Hun legger seg ned for å sove litt til.

– Så våkner jeg av at telefonen ringer. En marokkansk journalist spør meg: «Hvor er du?». Han forteller at det er skyting i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Jeg trodde noen hadde kastet stein og knust vinduer eller noe slikt. Jeg ringer til Paris og der forteller de at en gal mann jakter på dem og at de gjemmer seg. Det var minst ti døde, ble jeg fortalt. Jeg falt på knærne, forteller Zineb El Rhazoui til KK. – Dagen etterpå reiste jeg til Paris.

Det er gått halvannet år siden anslaget mot arbeidsplassen hennes. Terroranslaget var på det tidspunktet det mest dødelige på fransk jord på femti år (før terroren i Bataclan og Nice). Zineb sørger over sine tapte kolleger. Hun er vel vitende om at terroristene ønsket å få hennes hode, men å holde munn er ikke noe alternativ for henne. Det har det aldri vært. Zineb er født og oppvokst i Marokko. Moren er fransk og faren er fra Marokko.

– Han var ikke spesielt religiøs, men definerte seg som muslim. Fedre representerer makten i marokkanske hjem og er små husdiktatorer. Å utfordre den makten, var første steg i min kamp for likestilling og religionsfrihet.

Se flere saker publisert i KK »»

Continue reading

Sankt Pablo

Dette gamle bildet av Pablo Escobar omringet av to angivelige fettere, har Nidia Ariztizabel i skapet sitt hjemme i Medellín, Colombia.

Dette gamle bildet av Pablo Escobar omringet av to angivelige fettere, har Nidia Ariztizabel i skapet sitt hjemme i Medellín, Colombia.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JOTA PALACIOS

MEDELLÍN, COLOMBIA: Cuba har Che Guevara, Colombia har Pablo Escobar.

 

– Han var snill mot oss fattige, sier Nidia Ariztizabel fra Medellín i Colombia. – Se bare på huset han ga oss. Det var riktig nok ikke malt utvendig og kjøkkenet var ikke helt ferdig.

Doña Nidia viser rundt i det toetasjes huset i bydelen Miraflores, eller Barrio Pablo, som den kalles på folkemunne, i Medellín, Colombia. Huset er pent møblert og rommer hele familien fordelt på 3-4 generasjoner. Like ved ligger en prektig mursteinskirke som også kalles Pablos kirke.

Rundt 600 familier fikk hus av Pablo Escobar i 1984. Husene ble finansiert med pengene Pablo Escobar hadde tjent på salg av kokain. Nidia Ariztizabel viser frem noen kornete bilder.

– Her er Pablito. Og der er moren hans, sier Nidia og peker med en kroket pekefinger på en kvinnefigur på et bilde. – Hun var en helgen. Hun hjalp oss fattige og pengene fikk hun fra Pablo.

Les flere saker fra Sør-Amerika her »»

Continue reading

Barna til karrieremødrene gjør det bedre

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ANNE ELISABETH NÆSS 

(KK) Angelica Montéz de Oca (54) har alltid dårlig samvittighet overfor barna. Men det behøver hun ikke å ha. Barn av yrkesaktive mødre, lykkes i større grad enn barna til hjemmearbeidende mødre, viser ny forskning.


Angelica Montéz de Oca
(54) fyker rundt på høye hæler på Grand Hotel i Oslo. Hun hilser på kollegene hun møter i trapper og korridorer, mens hun forteller om alt det spennende som skjer på hotellet.

– Under Nobel-uken spilte Kygo her og det var kjempemoro. Alle kom for å se og være med på festen, sier Angelica til KK.

Hun er kommersiell direktør på hotellet og har også en lang og spennende karriere i store internasjonale selskaper bak seg. I tillegg er hun mamma til tre voksne barn. Eldstedatteren Alexandra Drummond (31) driver sitt eget filmproduksjonsselskap i Los Angeles. Den yngste datteren, Samantha Skogrand (26), er journalist i TV 2. Bonusgutten Jacob Jettman jobber i banken SEB.

– Det jeg er mest stolt av i livet mitt, er barna mine, sier Angelica.

Hun er like glad for at de har lyktes som for at de har blitt fine mennesker. Men det er kanskje ikke tilfeldig at de har lyktes. Barn av karrieremødre lykkes nemlig i større grad enn barn av hjemmearbeidende mødre, kommer det fram av en stor studie utført av forskere ved Harvard Business School. Forskerne har undersøkt data fra 31 478 respondenter i 24 industrialiserte land i perioden 2002-12. Forskerne snakker om en såkalt «working mom effect». En av de gunstige effektene er døtre av utearbeidende mødre tjener mer og oftere får lederposisjoner. Hva gutter angår, viser studien at de blir mer likestilte som voksne og gjør mer husarbeid. Det finnes lignende studier gjort i Norge med samme resultat.

Se flere saker publisert i KK her »»

Continue reading

Sosiale medier er bra for deg

Sosiale medier Faksimile fra KK, 37-2015

Du kan få sosial støtte i sosiale medier, viser undersøkelsene. Faksimile fra KK, 37-2015

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST 

 

(KK) Så fin du er! På sosiale medier er hjertene mange og himmelen alltid blå. Er du en av dem som irriterer deg over kosepraten, bør du lese dette. Digital pludring er bra for deg, kommer det fram i en ny norsk bok.

 

Barbro Lill Hætta (43) fra Harstad har postet et bilde av familien på Facebook. De spiser frokost på terrassen i Harstad og i bakgrunnen strekker snøkledte fjell seg til himmels, det hele er perfekt. Hele 164 av Barbro Lills 1 428 Facebook-venner har klikket «liker». Samtidig har de hentet fram arsenalet av godord og trippeltrykket på smile- og hjerteemojiene.

Det er en typisk dag på Facebook. Tidslinjene fylles opp av koseprat og solskinnsadjektiver – og så klart kattevideoer. Irriterende? For noen, kanskje. Men nå viser forskningen at vår digitale «syklubb» faktisk er nyttig. Oppdateringer og småprat som dette, er et sosialt superlim, sier forfatter og medieviter Ida Aalen. Hun ga nylig ut boken Sosiale medier.

– Folk irriterer seg over småpraten. Jeg vil renvaske den, fordi den har stor verdi. Gode relasjoner er avgjørende for å leve et godt liv. Det er en naturlig impuls hos mennesker å forsøke å holde seg inne med dem rundt oss. Småpraten er en del av det å skape gode relasjoner. Forskjellen er at vi med sosiale medier har flyttet den fra kantina til nettet, sier Ida Aalen til KK.

Ida sammenligner det med sjimpansenes luseplukking.

Se flere saker publisert i KK»

Continue reading

Rein arbeidsglede

Høstflytting: Om høsten blir reinsdyrene i Finnmark hentet fra sommerbeite. Da skal reineierne finne ut om akkurat deres rein har fått kalver i løpet av sommeren. Reinsdyrene samles i en innhegning. Foto: Camilla Andersen

Høstflytting: Om høsten blir reinsdyrene i Finnmark hentet fra sommerbeite. Da skal reineierne finne ut om akkurat deres rein har fått kalver i løpet av sommeren. Reinsdyrene samles i en innhegning. Foto: Camilla Andersen

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: CAMILLA ANDERSEN

(AFTENPOSTEN JUNIOR) Hver høst reiser Nils Are (12) og søsteren Anne Marit (8) til fjells for å merke og vaksinere reinkalver. De får fri fra skolen og får reinkalver som lønn.

 

Nils Are Meløy (12) tar tak i de små hornene på reinsdyrkalven. Den spreller med beina og forsøker å komme seg løs. Men Nils Are holder kalven fast og legger den i bakken.

– Det er ikke så vanskelig, for jeg har blitt ganske sterk, sier Nils Are.

Dessuten er Nils Are ingen nybegynner. Han begynte å jobbe med rein da han var bare fire år. Nils Are er fra Karasjok i Finnmark og hele familien hans har reinsdyr som de spiser selv og selger til slakteriet, slik at de tjener penger.

– Det er bra å jobbe med rein. Det aller morsomste, er å fange reinen, sier han.

Han vet ikke helt hvor mange rein han har.

– Jeg har så mange at jeg ikke kan telle dem, sier han.

For han får ikke lønn, men kalver av mamma og pappa. De kan han selge til slakteriet og kanskje spare til en snøscooter.

Se flere saker publisert i Aftenposten »»

Continue reading