«Legg samene i rør»

Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet har forsket på diskriminering av samer.

Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet har forsket på diskriminering av den samiske befolkningen. Faksimile fra Ávvir, 31. januar, 2017.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

(ÁVVIR) Denne kommentaren stod på Twitter. Dette er ikke den eneste kanalen du finner kommentarer av dette slaget. Samer opplever oftere hets og diskriminering på nett.

«Disse folka har alt skjemt seg helt ut for lenge sidan. Dei skulle ha vore kasta på havet heile bunten». «Nordmennene betaler antagelig for samenes konfirmasjon og dyre drakter med draktsølv». Når mediene omtaler samiske sakene, får de haler av stygge kommentarer. Men mange opplever også direkte diskriminering på nett, sosiale medier og telefon. Hele 7,8 prosent av alle samiske menn med sterk samisk identitet opplevd digital diskriminering, mot 0,7 prosent av ikke-samisk menn.  Det kommer fram av spørreskjemaundersøkelsen Saminor 2, der 11 600 personer fra 25 kommuner deltok.

– Særlig kvinner er utsatt. 9,3 prosent av samiske kvinner med sterk samisk tilknytning har opplevd digital mobbing. Bare 0,3 prosent av ikke-samiske kvinner har opplevd det samme. Det vil si at samiske kvinner opplever dette 20 ganger så ofte, sier dr. i helsevitenskap og førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Det er likevel de mellom 18-29 som rapporterer å ha opplevd diskriminering på internett. En av fem unge samer har opplevd netthets, kommer det fram av undersøkelsen.

Diskriminering defineres som at en person eller en gruppe mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemning eller seksuell legning.

Les flere saker publisert i Ávvir her »»

Fortsett å lese

Mr. Wikipedia

 

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

 Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GEIR DOKKEN 

(SCANDINAVIAN TRAVELER): Jimmy Wales er en av grunnleggerne av Wikipedia. Sammen med tusenvis av frivillige skribenter[1] har han laget et nettleksikon på 280 språk[2]. Det har blitt en del av verdens infrastruktur, sier han i dette intervjuet med Scandinavian Traveler.

 

Han er stor i ordene, Jimmy Wales. Men ikke brautende. Heller lavmælt. Han besøker Oslo i forbindelse med en tale på Oslo Freedom Forum. Selv om han altså har vært med på å bygge deler av infrastrukturen i samfunnet, er det ikke mange som kjenner ham igjen på gaten. Bare noen få journalister kaster lange, scoopsugne blikk mot ham.

–  Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk. Vi er store på noen få andre språk også, men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Det finnes for eksempel noen små språk i India og i Afrika, der vi har en lang vei å gå, sier Jimmy Wales.

Wikipedia er i stadig utvikling. Internettgründeren så mulighetene internett ga straks det tok form på 1990-tallet. I 1996 startet han opp selskapet Bomis, som skapte og vedlikeholdt nettsteder myntet på såkalt lad culture.[3] Wales, som var chief manager, initierte Nupedia, en nettbasert encyklopedi, skrevet av eksperter. Det gikk sånn passe. Den redaksjonelle prosessen bestod av sju stadier før en artikkel var klar for publisering. Innholdsproduksjonen var ikke særlig stor.[4] Wales møtte Larry Sanger i et filosofisk debattforum på nett og ansatte ham. Og det var Sanger som brakte wiki på banen. Wiki er et program som gjør det mulig å åpne nettsteder for redigering av flere brukere.[5] Mandag 15. januar, 2001, ble Wikipedia lansert med server i San Diego. En måned etterpå var det hele 1 000 artikler publisert på Wikipedia. Omtalene kom. Først på nerdenettstedet Slashdot.org, senere i New York Times september, samme år. I dag er utrolige 35 millioner artikler under bearbeidelse.

– 70 000 mennesker er innom og redigerer artikler hver måned. Det finnes likevel et kjernesamfunn bestående av 3 000 – 5 000 aktive brukere.

Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler »»
Read the story in English on SAS Scandinavian Traveler »»

Fortsett å lese

Terrormålet Zineb El Rhazoui

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST

(KK) Zineb El Rhazoui var et av hovedmålene da terroristene angrep og drepte tolv mennesker i Charlie Hebdos lokaler i Paris. Men hun vil ikke la seg kneble eller kue. I dette eksklusive intervjuet med KK forteller hun om sin kamp for et verdig liv.

 

Den 7. januar, 2015, er journalist og forfatter Zineb El Rhazoui  (34) på ferie i Casablanca i Marokko. Hun våkner tidlig og går til pc-en. Det skal være redaksjonsmøte i Charlie Hebdo den morgenen og hun sender forslag til nye saker til den neste utgaven. Hun legger seg ned for å sove litt til.

– Så våkner jeg av at telefonen ringer. En marokkansk journalist spør meg: «Hvor er du?». Han forteller at det er skyting i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Jeg trodde noen hadde kastet stein og knust vinduer eller noe slikt. Jeg ringer til Paris og der forteller de at en gal mann jakter på dem og at de gjemmer seg. Det var minst ti døde, ble jeg fortalt. Jeg falt på knærne, forteller Zineb El Rhazoui til KK. – Dagen etterpå reiste jeg til Paris.

Det er gått halvannet år siden anslaget mot arbeidsplassen hennes. Terroranslaget var på det tidspunktet det mest dødelige på fransk jord på femti år (før terroren i Bataclan og Nice). Zineb sørger over sine tapte kolleger. Hun er vel vitende om at terroristene ønsket å få hennes hode, men å holde munn er ikke noe alternativ for henne. Det har det aldri vært. Zineb er født og oppvokst i Marokko. Moren er fransk og faren er fra Marokko.

– Han var ikke spesielt religiøs, men definerte seg som muslim. Fedre representerer makten i marokkanske hjem og er små husdiktatorer. Å utfordre den makten, var første steg i min kamp for likestilling og religionsfrihet.

Se flere saker publisert i KK »»

Fortsett å lese

Sankt Pablo

Dette gamle bildet av Pablo Escobar omringet av to angivelige fettere, har Nidia Ariztizabel i skapet sitt hjemme i Medellín, Colombia.

Dette gamle bildet av Pablo Escobar omringet av to angivelige fettere, har Nidia Ariztizabel i skapet sitt hjemme i Medellín, Colombia.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JOTA PALACIOS

MEDELLÍN, COLOMBIA: Cuba har Che Guevara, Colombia har Pablo Escobar.

 

– Han var snill mot oss fattige, sier Nidia Ariztizabel fra Medellín i Colombia. – Se bare på huset han ga oss. Det var riktig nok ikke malt utvendig og kjøkkenet var ikke helt ferdig.

Doña Nidia viser rundt i det toetasjes huset i bydelen Miraflores, eller Barrio Pablo, som den kalles på folkemunne, i Medellín, Colombia. Huset er pent møblert og rommer hele familien fordelt på 3-4 generasjoner. Like ved ligger en prektig mursteinskirke som også kalles Pablos kirke.

Rundt 600 familier fikk hus av Pablo Escobar i 1984. Husene ble finansiert med pengene Pablo Escobar hadde tjent på salg av kokain. Nidia Ariztizabel viser frem noen kornete bilder.

– Her er Pablito. Og der er moren hans, sier Nidia og peker med en kroket pekefinger på en kvinnefigur på et bilde. – Hun var en helgen. Hun hjalp oss fattige og pengene fikk hun fra Pablo.

Les flere saker fra Sør-Amerika her »»

Fortsett å lese

Barna til karrieremødrene gjør det bedre

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

Samantha Skogrand og datteren Samantha Skogrand fotografert på Grand Hotel i Oslo. Faksimile fra KK 15-2016. Foto: Anne Elisabeth Næss

 

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ANNE ELISABETH NÆSS 

(KK) Angelica Montéz de Oca (54) har alltid dårlig samvittighet overfor barna. Men det behøver hun ikke å ha. Barn av yrkesaktive mødre, lykkes i større grad enn barna til hjemmearbeidende mødre, viser ny forskning.


Angelica Montéz de Oca
(54) fyker rundt på høye hæler på Grand Hotel i Oslo. Hun hilser på kollegene hun møter i trapper og korridorer, mens hun forteller om alt det spennende som skjer på hotellet.

– Under Nobel-uken spilte Kygo her og det var kjempemoro. Alle kom for å se og være med på festen, sier Angelica til KK.

Hun er kommersiell direktør på hotellet og har også en lang og spennende karriere i store internasjonale selskaper bak seg. I tillegg er hun mamma til tre voksne barn. Eldstedatteren Alexandra Drummond (31) driver sitt eget filmproduksjonsselskap i Los Angeles. Den yngste datteren, Samantha Skogrand (26), er journalist i TV 2. Bonusgutten Jacob Jettman jobber i banken SEB.

– Det jeg er mest stolt av i livet mitt, er barna mine, sier Angelica.

Hun er like glad for at de har lyktes som for at de har blitt fine mennesker. Men det er kanskje ikke tilfeldig at de har lyktes. Barn av karrieremødre lykkes nemlig i større grad enn barn av hjemmearbeidende mødre, kommer det fram av en stor studie utført av forskere ved Harvard Business School. Forskerne har undersøkt data fra 31 478 respondenter i 24 industrialiserte land i perioden 2002-12. Forskerne snakker om en såkalt «working mom effect». En av de gunstige effektene er døtre av utearbeidende mødre tjener mer og oftere får lederposisjoner. Hva gutter angår, viser studien at de blir mer likestilte som voksne og gjør mer husarbeid. Det finnes lignende studier gjort i Norge med samme resultat.

Se flere saker publisert i KK her »»

Fortsett å lese