Da heroinet kom til Oslo

Faksimile fra Aftenposten innsikt, mai, 2019

(Aftenposten innsikt) Det første heroinet kom til Norge på syttitallet, da ble det solgt på Egertorget. Det har finansiert kriger og har vært en mare både for dem som skyter det og for samfunnet rundt.

Det begynte i Slottsparken. Det var hippietid. 1975.

– Jeg var 12 år og stor jente. Hadde begynt å reise til byen. Det var spennende. Venninnene mine var et par år eldre enn meg. Vi gikk barbente i lange kjoler og røykte hasj i Slottsparken. Det var en herlig tid, forteller Ingrid.

Ingrid er et vandrende oppslagsverk i Oslos gatehistorie. Slottsparken var et sted som var åpent for søkende og for dem på flukt. Det var stedet for dem som ønsket seg til hippienes San Francisco. Her ble det omsatt cannabis. Forfatter Eivind Reinertsen skriver i boken Reise uten ankomst: undergrunns-kulturen og vår tid fra 1976: «Mange har begynt å innse en del av manglene ved materialistiske konkurransesamfunnet, og for de fleste «annerledes-følende» er det ikke lenger nødvendig å reise til Oslo eller til Kontinentet for å finne «noen å snakke med».

Rusdistrikter. De som brukte rusmidler i Oslo på syttitallet, delte inn byen i rusmiddeldistrikter. I Universitetsparken ble det brukt amfetamin og LSD. På Egertorget, der hvor det fasjonable varehuset Eger i dag, ligger ble det på 1970-tallet omsatt morfin.

– Jeg møtte en gutt der som jeg likte. Han ga meg morfin. Med morfin følte jeg meg helt rolig.

Ingrids første morfin kom i såkalte pakbiter.

– Det var morfinsulfattabletter[1] og er rent morfin. Pakbitene koker du opp og skyter intravenøst. Vi kjøpte esker med sprøyter på apoteket.

Det finnes mange forklaringer på hvor pakbitene kom fra. Noen trodde det ble produsert av apotekenes laboratorium og at det skulle sendes til Bangladesh som medisinsk nødhjelp.
Men av boken Heroin: Narkotika i Norge[2] kommer det fram pakbitene ble smuglet inn av «pakistanske fremmedarbeidere». Derav navnet. Et avisoppslag fra denne tiden viser at pakbitene ble distribuert av pakistanske statsborgere med arbeids- og oppholdstillatelse i Danmark og deretter transport til Norge. Tablettene var ofte illegalt framstilt.  Det var også andre opiumsprodukter på gata på den tiden. – Vi brukte også noe som heter opiumstinktur[3]. Det er tjukk masse som skal inn i årene.  Det kunne vi kjøpe på apoteket hvis du kom over en lege som selv var morfinist. De kunne skrive ut resepter når de var i godt humør og ikke gjøre det når de var i dårlig humør. Miljøet kjente til hvem man kunne gå til.

Utdrag fra sak i Aftenposten innsikt, mai, 2019. Dette er første artikkel av to. Den neste vil bli publisert høsten 2019 i et annet magasin. Les hele saken her: aftenposteninnsikt.no/viten/da-heroinet-kom-til-norge


[1] Pakbiter (pakistaner-biter) en spesiell form for morfin som dukket opp i 1976. Det var tabletter som besto av rent morfinsulfat. De var populære på det illegale markedet i et par år, men forsvant fra det norske markedet. De var cirka 4 mm og bar preg av å være illegalt framstilt. Borgen, P.O. & Høgset, A. (1989) Høyesterettsavgjørelser i narkotikasaker 1967-1988. Oslo: TANO

[2] Kristensen, R & Steenland, H.F. (1977) Heroin: narkotika i Norge. S 34. Oslo: Cappelen

[3] Opium løst i alkohol. Kalles også laudanum. Har vært i bruk for behandling av smerter, diare og nervøsitet siden 1600-tallet. Engelbrecht, N. Laudanum. Hentet den 26. juli, 2017 fra http://denstoredanske.dk/Krop,_psyke_og_sundhed/Sundhedsvidenskab/Droger/laudanum

«Hello, beautiful!» «Kan jeg få være setet ditt?»

An American Girl in Rome. Bildet ble tatt i 1951. Foto: Ruth Orkin

An American Girl in Rome. Bildet ble tatt i 1951. Foto: Ruth Orkin

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

 

Som 47 år gammel kvinne har jeg hørt alt. Uten at det er noe problem.

 

Den siste uken har medier over hele verden skrevet om studenten Noa Jansma (20) fra Nederland. Hun driver Instagram-kontoen Dearcatcallers der hun legger ut selfier av seg selv og angivelige catcallers, altså menn som roper, snakker og plystrer til ukjente kvinner på gaten.

Det er mange problemer med dette prosjektet. Vi vet ikke hva som har skjedd. Vi har bare den tjue år gamle studentens ord om at mennene som er avbildet skal ha snakket til henne på en måte som hun opplever som negativt og kanskje krenkende. (Klikker du deg inn på kontoen vil du se at mennene har sagt ting som «sweet girl» og «Kan jeg bli med deg?»)

I 2014 siden ble et tilsvarende prosjekt lansert. Markedsføringsselskapet Rob Bliss Creative laget da YouTube-videoen 10 Hours of Walking in NYC as a Woman på oppdrag for nettverket Hollaback som jobber mot gatetrakassering. En skuespiller gikk i utvalgte gater i bydelen Harlem. Videoen ble en slager og 45 millioner mennesker har sett den. Hollaback mener gatetrakassering er et brudd på menneskerettighetene. Andre som har vært opptatte av fenomenet, mener menn bør straffes.

 Mer selvtillit? Før deg IKKE som en middelmådig hvit mann »»

Continue reading

Hjabista på catwalken

KK.no

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

 

(KK) Vakre Halima Aden (19) har inntatt motescenen. Med hijaben riktig på plass og med hals, armer og ben prektig tildekket. Men kritikerne sammenligner det med å sende ut en representant fra amisk sekt på catwalken.

Høye kinnben, en fyldig munn og store, vakre øyne. Modellen Halima Aden er født i flyktningeleir i Kenya i 1997 og kom til USA som barn. Nå har hun lagt ut en på en ny reise: Opp og fram i moteverdenen. Amerikansk Vogue kjørte nå i juni et stort intervju med modellen. Samtidig er Halima på forsiden av magasinets arabiske utgave. Begge steder med hijaben stramt rundt hodet. Hun har også på seg klær som dekker hals, armer og ben. Halima er fornøyd.

­ –  Det finnes modeller som er villige til å vise alt, men det finnes bare én som bruker hijab, sier Halima Aden til Vogue.

Halima har fått kontrakt med modellbyrået IMG som har blant andre Gigi Hadid, Amber Valetta og Ashley Graham, som KK gjorde et eksklusivt intervju med i fjor, i sin stall. Halima har også vær på catwalken for de italienske motehusene Max Mara, Alberta Ferretti og amerikanske Yeezy.

Denne saken ble publisert i KK.  Se flere saker publisert i KK her »»   Continue reading

«Legg samene i rør»

Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet har forsket på diskriminering av samer.

Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet har forsket på diskriminering av den samiske befolkningen. Faksimile fra Ávvir, 31. januar, 2017.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

(ÁVVIR) Denne kommentaren stod på Twitter. Dette er ikke den eneste kanalen du finner kommentarer av dette slaget. Samer opplever oftere hets og diskriminering på nett.

«Disse folka har alt skjemt seg helt ut for lenge sidan. Dei skulle ha vore kasta på havet heile bunten». «Nordmennene betaler antagelig for samenes konfirmasjon og dyre drakter med draktsølv». Når mediene omtaler samiske sakene, får de haler av stygge kommentarer. Men mange opplever også direkte diskriminering på nett, sosiale medier og telefon. Hele 7,8 prosent av alle samiske menn med sterk samisk identitet opplevd digital diskriminering, mot 0,7 prosent av ikke-samisk menn.  Det kommer fram av spørreskjemaundersøkelsen Saminor 2, der 11 600 personer fra 25 kommuner deltok.

– Særlig kvinner er utsatt. 9,3 prosent av samiske kvinner med sterk samisk tilknytning har opplevd digital mobbing. Bare 0,3 prosent av ikke-samiske kvinner har opplevd det samme. Det vil si at samiske kvinner opplever dette 20 ganger så ofte, sier dr. i helsevitenskap og førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Det er likevel de mellom 18-29 som rapporterer å ha opplevd diskriminering på internett. En av fem unge samer har opplevd netthets, kommer det fram av undersøkelsen.

Diskriminering defineres som at en person eller en gruppe mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemning eller seksuell legning.

Les flere saker publisert i Ávvir her »»

Continue reading

Mr. Wikipedia

 

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

 Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GEIR DOKKEN 

(SCANDINAVIAN TRAVELER): Jimmy Wales er en av grunnleggerne av Wikipedia. Sammen med tusenvis av frivillige skribenter[1] har han laget et nettleksikon på 280 språk[2]. Det har blitt en del av verdens infrastruktur, sier han i dette intervjuet med Scandinavian Traveler.

 

Han er stor i ordene, Jimmy Wales. Men ikke brautende. Heller lavmælt. Han besøker Oslo i forbindelse med en tale på Oslo Freedom Forum. Selv om han altså har vært med på å bygge deler av infrastrukturen i samfunnet, er det ikke mange som kjenner ham igjen på gaten. Bare noen få journalister kaster lange, scoopsugne blikk mot ham.

–  Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk. Vi er store på noen få andre språk også, men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Det finnes for eksempel noen små språk i India og i Afrika, der vi har en lang vei å gå, sier Jimmy Wales.

Wikipedia er i stadig utvikling. Internettgründeren så mulighetene internett ga straks det tok form på 1990-tallet. I 1996 startet han opp selskapet Bomis, som skapte og vedlikeholdt nettsteder myntet på såkalt lad culture.[3] Wales, som var chief manager, initierte Nupedia, en nettbasert encyklopedi, skrevet av eksperter. Det gikk sånn passe. Den redaksjonelle prosessen bestod av sju stadier før en artikkel var klar for publisering. Innholdsproduksjonen var ikke særlig stor.[4] Wales møtte Larry Sanger i et filosofisk debattforum på nett og ansatte ham. Og det var Sanger som brakte wiki på banen. Wiki er et program som gjør det mulig å åpne nettsteder for redigering av flere brukere.[5] Mandag 15. januar, 2001, ble Wikipedia lansert med server i San Diego. En måned etterpå var det hele 1 000 artikler publisert på Wikipedia. Omtalene kom. Først på nerdenettstedet Slashdot.org, senere i New York Times september, samme år. I dag er utrolige 35 millioner artikler under bearbeidelse.

– 70 000 mennesker er innom og redigerer artikler hver måned. Det finnes likevel et kjernesamfunn bestående av 3 000 – 5 000 aktive brukere.

Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler »»
Read the story in English on SAS Scandinavian Traveler »»

Continue reading