«Hva slags maskin er dette?», undret Innovasjon Norge

ANAEROB TEKNOLOGI: Brødrene Egil og Uno Andersen i Antec. Foto: Ludvig Gundersen.

– Glem alt dere har lært om biogassanlegg, sa brødrene Uno og Egil Andersen da de bygget sitt første biogassanlegg. Ingen forstod hva de holdt på med. Nå starter de to kontor i Kina. 


INGA RAGNHILD HOLST

Han var elektriker, faren til Egil (62) og Uno Andersen (60) i gründerbedriften Antec Biogas. Alt nødvendig arbeid i hus og hjem utførte faren selv, det være seg på det elektriske anlegget eller på rør. Begeistringen og evnen til å utføre all slags praktisk arbeid selv, og ikke minst nøysomheten, overførte han til sønnene.

– Man kan vel kalle det et Reodor Felgen-gen, sier administrerende direktør Egil Andersen til Biogassbransjen.no.

Men nå driver ikke karene på med installasjoner i hjemmet. Det er større enn som så. De har funnet opp en ny teknologi. Riktignok ved kjøkkenbenken, men den er tatt i bruk rundt om i Norge og som selges nå til flere land. Kina, Frankrike, og Sverige… De bygger og rigger for eksport.

Kjøkkenbenkgründere

Uno Andersen Antec
METAN: Uno Andersen (62) i Antec forstod som voksen NBNU-student at fram til da, hadde man framstilt metan helt feil.
Foto: Ludvig Gundersen

Det var Uno som kom på ideen. Han er agronom og maskiningeniør. Men så skadet han ryggen og begynte i voksen alder på en ny utdannelse på NMBU på Ås. Der tok han en mastergrad i kjemisk biologi. I studietiden skulle han gjøre forsøk der han skulle bruke biorest som næring til korn. Det betød at noen måtte produsere biogass. Han leste seg opp på feltet og fant ut at måten man hadde produsert biogass på, ikke stemte med læreboken for hvordan metan dannes. Tradisjonelt putter man råvarene i en ståltank, setter på et lokk og lar det boble. Det tar én måned å få gass ut av smørja. Men hva om man lager den i ulike kamre? Ved kjøkkenbordet laget han han en papirmodell for hvordan dette kunne gjøres.

– Vi begynte å diskutere det og tok ideen med til Innovasjon Norge. De skjønte ikke noe. «Hva slags maskin er dette?», undret de.

Tuftet på ideen om en «framtidsmaskin» etablerte de to selskapet Antec Biogas, der prefikset «An» står for navnet Andersen og for anaerob. Konsist og beskrivende! De fikk med seg en partner og Innovasjon Norge, og satset sparepengene på et pilotanlegg på et universitet i Slovakia og på Ås.

Lego

Antec-anleggene, slik det har blitt, er mindre enn andre. De rommer bare opptil 105 kubikkmeter. I stedet for at råvarene går inn i én tank, har det fått kammerstruktur. Substratet mates over fra kammer til kammer med bakterier spesielt tilpasset graden av nedbrytning. Kamrene er fylt med et glassfibermedium slik at hvert kammer består av 150 kvadratmeter overflate. Med 10 til 11 kamre, mangedobler de metanproduserende bakteriene seg, og det produsere mer biogass på kortere tid enn i regulære anlegg, forklarer Andersen.

– På våre anlegg kan man produsere biogass på sju dager. Det tar 20-30 dager å danne gass i vanlige anlegg.

Andersen beskriver anleggene som egnet for regionale løsninger.

– Vi kan bygge modulære anlegg med fem eller ti reaktorer og tilpasse dem regionalt, omtrent som med Lego. Man kan også oppgradere til større hvor man kan produsere flytende biogass, slik det nå gjøres på Stord. Der utnytter de lokale ressurser og bruker gassen til skipsfart, busser og langtransport.

Biogassanlegget på Stord skal starte produksjonen neste år.

Selvbyggere 

Egil Andersen Antec
ØKONOMIEN I TEKNOLOGIEN: Egil Andersen (62) i Antec forlot karriereren for å håndtere økonomi og administrasjon i et nytt selskap sammen med broren Uno.
Foto: Ludvig Gundersen

Egil Andersen har jobbet innen både økonomi og forretningsutvikling, blant annet i HP. Han fortsatte å holde på jobben, mens han sammen med broren utviklet teknologien. Først i 2014 slapp han linen til sin regulære jobb og startet på fulltid i Antec. Underveis har han og broren brukt hendene.

– Vi bygget det første selv. Vi måtte jo det for vi hadde ikke råd til å få andre til å gjøre det. Vi har brukt elektriker og fagfolk på arbeidet som krever sertifisering. Men vi har støpt grunnmur, lagt på vegger og tak, sveiset og skrudd.

Det var ikke akkurat slik han så for seg livet i femtiåra.

– De fleste bruker disse årene på å betale ned lån. Vi har tatt opp lån.

Men det kan betale seg. Om biogass er den nye oljen, som Andersen sier, er uvisst, men at man i Kina har planer om å håndtere matavfallet sitt, er sikkert. Kina har ifølge South China Morning Post rullet ut planer for både resirkulering og håndtering av matavfall. De har i flere tiår brukt biogass. Det ble nylig klart at Antec Biogas i disse dager får et hovedkontor på Fin+Tech Island i Changsu nordøst for Shanghai. I Changsu skal det oppføres en fabrikk der norske biogassreaktorer for det kinesiske og asiatiske markedet skal bygges. Fullt utbygd vil den ha en årlig kapasitet til å bygge 50 anlegg.

– Shanghai er én av tusen byer som nå har fått pålegg om å gjenvinne matavfallet. Omstillingen skjer raskt, for det er politisk vilje til å gjennomføre dette.

Men de vil forbli et norsk selskap, sier han. Han ser for seg at dette kan bli en eksportindustri. Det har vært en lang reise fra kjøkkenbordet til Changsu.

– Det har tatt år fra vi begynte å tenke på det til det ble et anlegg. Det å bryte gjennom den konvensjonelle tenkingen om hvordan biogassanlegg skal se ut, har vært tungt.

Men nå er de der. Reodor Felgen-genet har aldri vært noen ulempe for noen, særlig når det til sist blir foredlet finfin gass. Herr Felgen hadde definitivt visst å verdsette en slik idé.

Denne saken er skrevet for fagnettstedet www.biogassbransjen.no i 2020.

ASHLEY GRAHAM: Extra lekker

Modell Ashley Graham for Lindex.

Modell Ashley Graham for Lindex.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

(HENNE) Ashley Graham (28) er 31 centimeter bredere enn konkurrentene sine. Det lever hun fint med. Kan hun forandre motebransjens trange standarder for hva som er en vakker kropp?

Klikk, klikk, klikk.

– You’re sexy, ropes det.

Så runger latteren gjennom Spring Studios i London. Bildene til Lindex’ høstkampanje skytes og den amerikanske modellen Ashley Graham, kjent for å være mye større enn standardmodellene, er én av jentene som skal fronte den. Det som er spesielt nå, er at Lindex’ linje Generous, med størrelser fra 44 til 54, utgår. De store størrelsene skal heretter inngå i kjedens øvrige kolleksjoner.

– Det skyldes etterspørsel etter større størrelser, sier PR-ansvarlig Filippa Tarras-Wahlberg i Lindex i til Henne. – Det er også et ønske om å inkludere alle og ikke henvise enkelte kundegrupper til et spesielt hjørne i butikken.

De startet arbeidet med å utvide utvalget av størrelser for en tid tilbake siden.

– I vår laget vi kolleksjonen Holly & Whyte, i størrelser opp til 54.

Lindex vil ikke ut med salgstall for Holly & Whyte, men sier at tiltaket ble godt mottatt i butikkene.

– Det er derfor vi nå lager flere klær i større størrelser, sier Tarras-Wahlberg.

Les også min artikkel om Ashley Graham publisert i KK »»

Fortsett å lese

Mr. Wikipedia

 

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

Wikipedia founder Jimmy Wales in Oslo. Photo: SAS Scandinavian Traveler, 2016.

 Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GEIR DOKKEN 

(SCANDINAVIAN TRAVELER): Jimmy Wales er en av grunnleggerne av Wikipedia. Sammen med tusenvis av frivillige skribenter[1] har han laget et nettleksikon på 280 språk[2]. Det har blitt en del av verdens infrastruktur, sier han i dette intervjuet med Scandinavian Traveler.

 

Han er stor i ordene, Jimmy Wales. Men ikke brautende. Heller lavmælt. Han besøker Oslo i forbindelse med en tale på Oslo Freedom Forum. Selv om han altså har vært med på å bygge deler av infrastrukturen i samfunnet, er det ikke mange som kjenner ham igjen på gaten. Bare noen få journalister kaster lange, scoopsugne blikk mot ham.

–  Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk. Vi er store på noen få andre språk også, men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Det finnes for eksempel noen små språk i India og i Afrika, der vi har en lang vei å gå, sier Jimmy Wales.

Wikipedia er i stadig utvikling. Internettgründeren så mulighetene internett ga straks det tok form på 1990-tallet. I 1996 startet han opp selskapet Bomis, som skapte og vedlikeholdt nettsteder myntet på såkalt lad culture.[3] Wales, som var chief manager, initierte Nupedia, en nettbasert encyklopedi, skrevet av eksperter. Det gikk sånn passe. Den redaksjonelle prosessen bestod av sju stadier før en artikkel var klar for publisering. Innholdsproduksjonen var ikke særlig stor.[4] Wales møtte Larry Sanger i et filosofisk debattforum på nett og ansatte ham. Og det var Sanger som brakte wiki på banen. Wiki er et program som gjør det mulig å åpne nettsteder for redigering av flere brukere.[5] Mandag 15. januar, 2001, ble Wikipedia lansert med server i San Diego. En måned etterpå var det hele 1 000 artikler publisert på Wikipedia. Omtalene kom. Først på nerdenettstedet Slashdot.org, senere i New York Times september, samme år. I dag er utrolige 35 millioner artikler under bearbeidelse.

– 70 000 mennesker er innom og redigerer artikler hver måned. Det finnes likevel et kjernesamfunn bestående av 3 000 – 5 000 aktive brukere.

Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler »»
Read the story in English on SAS Scandinavian Traveler »»

Fortsett å lese

Terrormålet Zineb El Rhazoui

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

Forfatter og aktivist Zineb El Rhazoui var i Marokko den dagen Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Faksimile fra KK nr 45, 2016.

TEKST: INGA RAGNHILD HOLST

(KK) Zineb El Rhazoui var et av hovedmålene da terroristene angrep og drepte tolv mennesker i Charlie Hebdos lokaler i Paris. Men hun vil ikke la seg kneble eller kue. I dette eksklusive intervjuet med KK forteller hun om sin kamp for et verdig liv.

 

Den 7. januar, 2015, er journalist og forfatter Zineb El Rhazoui  (34) på ferie i Casablanca i Marokko. Hun våkner tidlig og går til pc-en. Det skal være redaksjonsmøte i Charlie Hebdo den morgenen og hun sender forslag til nye saker til den neste utgaven. Hun legger seg ned for å sove litt til.

– Så våkner jeg av at telefonen ringer. En marokkansk journalist spør meg: «Hvor er du?». Han forteller at det er skyting i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Jeg trodde noen hadde kastet stein og knust vinduer eller noe slikt. Jeg ringer til Paris og der forteller de at en gal mann jakter på dem og at de gjemmer seg. Det var minst ti døde, ble jeg fortalt. Jeg falt på knærne, forteller Zineb El Rhazoui til KK. – Dagen etterpå reiste jeg til Paris.

Det er gått halvannet år siden anslaget mot arbeidsplassen hennes. Terroranslaget var på det tidspunktet det mest dødelige på fransk jord på femti år (før terroren i Bataclan og Nice). Zineb sørger over sine tapte kolleger. Hun er vel vitende om at terroristene ønsket å få hennes hode, men å holde munn er ikke noe alternativ for henne. Det har det aldri vært. Zineb er født og oppvokst i Marokko. Moren er fransk og faren er fra Marokko.

– Han var ikke spesielt religiøs, men definerte seg som muslim. Fedre representerer makten i marokkanske hjem og er små husdiktatorer. Å utfordre den makten, var første steg i min kamp for likestilling og religionsfrihet.

Se flere saker publisert i KK »»

Fortsett å lese

Play Magnus

The Mozart of chess, Magnus Carlsen from Norway. Photo: SAS Scandinavian Traveler

Chess player Magnus Carlsen from Norway. Photo: SAS Scandinavian Traveler’s november – 2016 issue.

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

 

(SCANDINAVIAN TRAVELER) Don’t be afraid of me. If you’re afraid, then you’ve already lost, Magnus Carlsen says in this interview.

 

Magnus Carlsen is called the Mozart of chess. He has been playing the game since he was five years old. He was only 13 when he became a chess grandmaster, the third youngest person ever to achieve that level. Carlsen’s exciting style of play is also making chess tournaments appealing to a wider audience than has been the case in recent years. It’s the speed, the drama and the breathtaking moments. He’s modest, though, and says that you, too, can become a better player if you have a good opponent to practice on.

“With a few days of chess training online and some good opponents, it won’t take long for you to be good,” he says.

Read the whole story in Scandinaviantraveler.com »»

Les flere saker publisert i Scandinavian Traveler